For et par uker siden hadde vi den offisielle åpningen av vår bachelorutstilling. I flere uker nå har vi arbeidet hver for oss med svært ulike prosjekter. Vi har også sammen designet og planlagt fingermat, taler, selve utstillingen og alt det andre som hører med til en slik anledning. Jeg valgte å være i PR- gruppen og fikk i oppgave å designe katalogen til utstillingen i programmet Indesign. Fra før av hadde jeg liten erfaring med dette programmet med det gikk overraskende bra og det virket som om folk var fornøyde med det endelige resultatet. I dette innlegget ønsker jeg å dele bilder av arbeidene og av kvelden slik at de som ikke hadde anledning til å komme kan få et lite innblikk i hvordan stemningen var. Under bildene av hvert verk har jeg fått lov til å bruke studentenes egen katalogtekst der de kort forteller litt om arbeidet og bakgrunnen.
Planlegging av kveldens antrekk og tilbehør.
Det første verket står jeg inni her. Dette arbeidet har fått navnet Isbiten:
Stine Hildre er opptatt det paradoksale i norsk politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å kutte i olje- og gassutvinning. Samtidig deler olje- og energidepartementet ut utvinningstillatelser i Barentshavet, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin unike regnskog, men verner ikke sin egen unike natur i områdene rundt Arktis.
Med gjenbruksplast som hovedmateriale og lys som viktigste medium, settes søkelyset på ambivalensen i norsk miljøpolitikk.
Premiere: I dette prosjektet arbeider Anna med sine sanseopplevelser knyttet til Gamle Agder Teater, Teateret. Teateret har vekket minner fra Annas barndom, hvor kostymeverkstedet ( i Lozovaya Teater- og konserthus i Ukraina) var hennes barnerom. Draperi, pynt, dekorative stoffer, friske farger, dristige kombinasjoner, drama, skuespill – alt dette har hun vokste opp med siden moren var syerske. Men møtet med et mennesketomt, nedfallen og slitt teaterbygg har også vekket andre opplevelser.
Ved hjelp av ull som materiale og sterke farger ønsker Anna å bringe tilbake noe av det som karakteriserte hennes barndoms teateropplevelser, koplet med de følelsene den foreliggende teaterbygningen innbyr til. På en slik måte antyder installasjonen hennes at man alltid tar med seg sine egne erfaringer i et kunstmøte og at enhver kunstnerisk opplevelse preges av dette.
I FARESONEN: “Knowledge is only rumour until it is in the muscle” (Ordtak, Goroka folket)
Goroka folket lever i høyfjellet av Papa Ny-Guinea, Indonesia. Deres estetiske formspråk er helt unikt. Spesielt mennene bruker sminke, utsmykninger og dekorativ bekledning for å utrykke seg. De lever i pakt med naturen, livnærer seg av jakt og ellers det som måtte finnes av planter, frukt og bær.
Hva kan vi lære av verdens urbefolkningsstammer?
Bordet “I FARESONEN?” er en hyllest til Goroka folket, og øvrige urbefolkningssamfunn. Med det ønsker Eli Linea å sette søkelyset på Teakhogst i Sørøst-Asia og fremme gjenbruk som en viktig faktor i en bærekraftig utvikling.
Mitt usynlige mørke: Gjennom en fenomenologisk prosess har Celina vært opptatt av temaet psykisk helse. Et tema som noen kan kjenne seg igjen i, men også et tema som burde få større fokus og bevissthet i skolen. Celina har gjennom dette temaet gått gjennom en personlig prosess om å utforske en følelse. Hun har valgt å begrense seg til temaet «angst», som også kan være så mangt, men i denne sammenhengen har det vært viktig å formidle hvordan hun selv opplever angsten. Angst for Celina kan sammenlignes med en mørk sky av sammenflettede tråder som kryper seg gjennom rommet og omfavner henne.
Ved å utforske forskjellige metoder på materialet tekstil har hun begrenset seg til varmebehandling av syntetiske stoffer. Dette har vært en utfordrende prosess, da utfallet av det skapende arbeidet har vært vanskelig å kontrollere, men det gjenspeiler også det ødeleggende og ukontrollerbare i angsten. Ved å knytte sammen tema og metode har hun utformet en tekstur og form som gjenforteller et indre bilde.
Trå varsomt: Ingrid er opptatt av hvordan prestasjonspress spiller en stor rolle i dagens samfunn. Samfunnets forventninger kan oppleves som stressende og pressende for veldig mange unge mennesker, og dette resulterer i at de ikke føler seg bra nok. Et menneskets følelse av verdi burde ikke være betinget til å prestere og levere. Ingen er perfekte, og vi må bli flinkere til å se det vakre i det uperfekte.
Ingrids arbeid tar utgangspunkt i dette temaet hvor hun formidler sine tanker, følelser og opplevelser av problemet. Hun bruker porselenens kvaliteter for å uttrykke en opplevelse av skjørhet og sårbarhet. Hvordan er det å leve med følelsene utenpå huden? Skal man utfordre sine begrensninger ved å trå ut av det beskyttende skallet sitt, når man da risikerer å trigge ubehagelige følelser?
Et bidrag?: “En bombe sprenger utenfor soveromsvinduet ditt. Faren din blir gjemt bort på badet, og mor lyver til soldatene som kommer på døren, om at far er død..” – Hva gjør du? For oss som sitter i trygge hjem og ser dette på tv og i sosiale medier, kan det være vanskelig å forstå. Forferdelige bilder flommer over skjermene. Tanker om å hjelpe til føles påtrengende, men blir ofte ikke gjennomført. Med verket “Et bidrag?” vil Emilie gi sitt bidrag etter flukten fra hjemlandet. Hun har tatt utgangspunkt i sin egen fascinasjon for en enkel toveteknikk som hun har ønsket å dele med unge voksene flyktninger. Ved hjelp av workshops og relasjonell estetikk som kunstnerisk strategi har tovingen åpnet opp for gode samtaler i etterkant av flukten. Hundrevis av tovede steiner utgjør installasjonen, som igjen kan invitere til nye tanker, samtaler, handlinger og relasjoner..
Havets ombudsmann!: Ann-Brit tar utgangspunkt i problematikken knyttet til plast i havet. Oppdagelsen av gåsenebbhvalen med 30 plastposer i magen ble for henne en vekker. Med dette arbeidet stiller hun spørsmål ved om vi kan gjøre noe annet med plasten enn å kaste den? Kan plast brukes på samme måte som tekstiler? Går det for eksempel an å brodere på den?
Lørdag 18 mars var det strandryddedag i Aust-Agder, og Ann-Brit plukket søppel på Spornes på utsiden av Tromøya. Plasten hun fant har hun brukt i denne drakten. Den som tar den på blir havets ombudsmann, og tar på seg ansvaret med å beskytte havet og tale dets sak! Hvis denne utviklingen får fortsette er det i 2050 mer plast enn fisk i havet!!
Under er noen stillbilder fra mitt videoprosjekt. På grunn av mediet var det ganske vanskelig å ta bilder av selve installasjonen. Filmen var todelt slik at man først fikk et innblikk i mer generelle tanker om det å huske tilbake for så å fokusere på de utvalgte minnene.
Kunsten å huske: Kaja Kulbraaten sitt bachelorprosjekt tar utgangspunkt i hennes interesse for historie og svunnen estetikk. Den overhengende tematikken for arbeidet har vært minner og bevaring av hverdagslige episoder fra tidligere tider. Den endelige video installasjonen er basert på ulike former for dokumentasjon samlet under besøk hos tre eldre mennesker. Dette materialet består av fotografer og film fra deres hjem, samt opptak av samtalene. I tillegg til dette har studenten fått tilgang til personlige filmopptak. Målet for prosjektet har vært å fange opp og dokumentere et skjørt øyeblikk fra hver av disse. En erindring som mest sannsynlig ville ha forsvunnet når innehaveren selv går bort. I løpet av filmen får man innblikk i minnene både gjennom personenes egne ord og studenten sin poetiske tolkning av deres opplevelse gjennom digitale malerier. Kulbraaten sitt valg av tema ga også muligheten til å gi noe tilbake til de som har hjulpet henne mot det endelige resultatet i form av interesse for deres liv og digital bevaring av en liten bit av deres lange livsløp.
Åpningen av utstillingen gikk over all forventing og det manglet ikke på positive tilbakemeldinger fra de besøkende. Det er deilig å se hvordan en så lang prosess preget av fortvilelse, usikkerhet og problemløsning kan resultere i en så fin avslutning. Som prikken over i-en var jeg så heldig å få denne fine ringen av mine foreldre som et minne og en belønning for gjennomføringen.
Her er min lille fine klasse under åpningen <3
Short translation:In this blog post I’m going to be sharing come pictures from our art exhibition. This is the last time the class and I get to present our projects together as a group.
#kunst #kunstutstilling #utstilling #bachelor #bachelorikunstoghåndverk #kunstoghåndverk #uia #universitetetiagder #kristiansand #gamleagderteater #odderøya #plast #teak #porselen #ull #installasjon #art #artexhibition #exhibition
