Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.
Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.
Jakke/ jacket: Retrolykke
Kjole / dress: UFF vintage
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: UFF vintage
Veske/ purse: Old touch, Stockholm
Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne
Strømper / stockings: Manillusion
Sko/ shoes: Moderne/ modern
Hva synes dere om antrekket?
Har dere noen faste sommertradisjoner?
Translation: The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe.
Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.
På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.
At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.
Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)
Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).
After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.
Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.
The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet.
Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.
This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection.
Hva synes dere om mitt funn? What do you guys think?
Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før? Have you bought something incredible at a flea market before?
Sminkebordet mitt er det eldste og kjæreste møblet jeg eier. Bordet skal visst ha blitt laget på 20-tallet i Bergen. Navnet på produsenten (Ole M. Olsen) står skrevet på bordets eneste nøkkel. Sminkebordet var en julegave fra mine foreldre for noen år tilbake. Siden da har jeg eksperimenter med dekoren. Til tross for en del utprøvninger ble jeg aldri helt fornøyd. Jeg besluttet derfor å gjøre et nytt forsøk.
My dressing table is the oldest and dearest piece of furniture I own. The table was made in Bergen back in the 20s. The name of the manufacturer (Ole M. Olsen) is engraved on the key. The dressing table was a Christmas present from my parents a few years ago. Since then I have been experimenting with the decor. Despite quite a few attempts, I was never completely satisfied with the look. For this reason I decided to give it yet another go.
Før / before
Jeg startet med å søke litt rundt på nettet. Hva hadde egentlig kvinner på sine sminkebord før i tiden? Jeg noterte deretter mangler og ønsker for mitt nye “design.” Oppdrag “sminkebord-makeover” skulle bli et langvarig prosjekt. Det endelige resultatet er en god kombinasjon av ting jeg hadde fra før, samt nye innkjøp.
To begin the process I started by looking online. What did women really have on their dressing tables in the past? This makeover was to be a long-term project. The end result is a combination of things I already owned, as well as some new purchases.
Første steg var å vaske og polere bordet. I den anledning fjernet jeg alt i både skuffer og skap. På forhånd hadde jeg funnet frem to lamper fra min tid i Kristiansand. Disse er etterligninger av den klassiske Tiffany-lampen. Denne fargerike lyskilden var svært populær i New York mot slutten av 1800-tallet.
The first step was to wash and polish the table. While living in Kristiansand I was given two table lamps. These are imitations of the classical Tiffany lamps. This type of colorful light fixture became very popular in New York towards the end of the 19th century.
Det første jeg gikk til innkjøp av var to krystall lignende lysestaker. Disse ble med hjem fra fjorårets tur til Bergen. Etter et besøk på Antikkvarehuset kom jeg hjem med et lite fat, en glasskål med lokk og to krystall flakonger. De sistnevnte ble fylt med micellar vann som jeg bruker for å fjerne sminken. En søt glassvase ble omgjort til en holder for hattenålene mine. Dette gjorde jeg ved å dytte nedi litt skumgummi. På bruktbutikken ME second hand fant jeg en liten skjellformet glasskål og en gammel ramme.
My first purchase for the table were two candlestick holders. I found these during our trip to Bergen last summer. The other items were bought in various secondhand and antique stores. At ME second-hand I found a small shell-shaped glass bowl and an old frame.
I rammen var det bildet av en ung og rakrygget mann i gardeuniform. I utgangspunktet tenkte jeg å bytte ut fotografiet med et annet, men da jeg åpnet rammen ombestemte jeg meg. Fotografiet viste seg å være et slags postkort. Datoen skrevet i blyant på baksiden indikerer at bildets alder samsvarer med sminkebordet. Av denne grunn føltes det riktig å la det være i. Mamma spøkte også med at jeg kunne late som jeg hadde en kjæreste i garden.
In the frame there was a picture of a young man in a royal guard uniform. Initially, I thought of replacing it, but when I opened the frame, I changed my mind. The photograph turned out to be a postcard of some sort. The date on the back indicates that the photo was taken during the same decade as my dressing table was made. For this reason, it felt right to leave it.
Etter / After
Da alt var på plass på sminkebordet, foretok jeg en siste endring. Det var å bytte ut noen av hattene som var opphengt rundt speilet. De resterende hodeplaggene oppbevarer jeg i fire eldre hattebokser.
When I had decided the placement of all the items, I made one last change. This was to reorganize the hats that I have put up around the mirror. The remaining hats are kept safe in various hat boxes.
På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.
For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.
I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.
Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.
Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.
Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?
Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?
Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.
Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.
Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.
Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.
Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!
Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?
Translation: Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?
I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.
In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.
Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.
As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.
Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.
For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.
Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage
Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier
Liten opplysning før vi begynner: Neida, jeg skal ikke gifte meg / No, i’m not getting married 😉
På Dianas salonger kom jeg over en utrolig vakker skatt. Kjolen er en brudekjole skreddersydd i Paris i 1945. Den så svært liten ut i størrelsen. Så jeg prøvde den på, nærmest for moro skyld. Spent trakk jeg opp glidelåsen i siden og kneppet igjen alle de stofftrukne knappene. Til min overraskelse satt kjolen som støpt. Min alltid trofaste bestevenninne overtalte meg til å kjøpe den, selv om jeg synes prisen var noe stiv. Mye høyere enn jeg til vanligvis ville ha brukt på vintageplagg.
Recently I found a beautiful treasure at a vintage store called “Dianas Salonger”. The garment is a tailored wedding dress made in Paris in 1945. The dress looked quite small, yet I felt the need to try it on. I closed the metal zipper and buttoned up all the little buttons. To my surprise the dress fit me just right. My best friend persuaded me to buy it, even though the price was much higher than what I usually would spend on vintage.
Likevel vil denne kjolen være en juvel i min samling. Bare det at jeg vet når og hvor plagget kommer fra, får mitt lille vintage-hjerte til å hoppe. Hvordan endte denne vakre kreasjonen opp i en vintagebutikk på Løkka? Var bruden eller brudgommen fra Frankrike eller møttes de der nede grunnet krigen? Flere opplysninger enn de jeg allerede besitter er vanskelig å finne, men fantasien har som kjent ingen grenser.
Still I think this dress is worth it. Just the fact that I know where and when it was made is absolutely amazing. I keep fantasizing on how the garment ended up here, as well as the previous owner.
Brudekjolen var nyvasket og nærmest fri for flekker. Likevel var det en del problemområder som måtte takles. Dette omfattet blant annet en lengre rift ovenfor høyre hofte, noen stoffknapper uten“innmaten”, samt manglende paljetter. Siden flere av paljettene var løse, valgte jeg å gå over og feste alle sammen. Dette tok meg omtrent to uker. Det fine var at paljettene var doble enkelte steder. Ved å ta vare på de ekstra fikk jeg fullført de radene hvor paljettene hadde falt.
The wedding dress was freshly washed by the shop owners. Nevertheless, there were quite a few problem areas. This included a tear above the right hip, some missing buttons, as well as some loose sequins.
Allerede i det gamle Egypt ble paljetter brukt for å dekorere klær. Disse var da laget av metall og skulle vise bæreren sin rikdom. Ordet på engelsk (“sequins”) kommer fra det arabiske ordet “sikka”. Dette oversettes til “mynt” eller “stemplet som ble brukt til myntproduksjon”. På 30-tallet ble det laget paljetter av behandlet gelatin, som jo er mye lettere enn metallvarianten. Problemet med disse var at de kunne smelte hvis de ble utsatt for vann og/eller varme. En dansepartners hånd var nok til å ødelegger paljettene på daten sin kjole.
Already in ancient Egypt, sequins were used to decorate clothing. These were then made of metal and were a symbol of wealth. The word sequins comes from the Arabic word “sikka” which translates to “coin”. In the 1930s, sequins were made from gelatin, which naturally is much lighter than the metal ones. The problem with these was that they could melt if exposed to water and/or heat.
Paljettene på brudekjolen er nok av et annet materiale. Damene i butikken fortalte at de hadde vasket kjolen gjentatte ganger, før den ble hengt ut. Siden paljettene fremdeles sitter på, er de nok laget av en tidlig form for plast.
The sequins on my wedding dress are more likely made from an early form of plastic.
Det er forresten Elingård herregård i Fredrikstad som utgjør den vakre bakgrunnen for bildeserien.
I dette lille innlegget vil jeg vise dere en ny kjole. Det vil si, den har allerede hengt i mitt klesskap i rundt 10 måneder. Innen plagget var vasket og ordnet hadde høsten for alvor meldt sin ankomst. På grunn av dette måtte den fargerike sommerkjolen vente til neste sesong.
In this short post I want to show you a new dress. That is, it has already hung in my closet for about 10 months. By the time I was finished washing and mending it, the summer was already over. Due to this circumstance the colourful dress had to wait until next season.
Da det ble varmere i været igjen, begynte jeg å planlegge hva jeg skulle ha til kjolen. I mønsteret er det både gult, grønt, hvitt, blått og brunt. Derfor sto jeg ganske fritt i mitt valg av tilbehør. Fremfor kun å holde meg til èn farge, gikk jeg for en kombinasjon av hvitt og brunt.
When it started to get warmer again, I began to plan my summer outfits. The pattern on the new dress consists of yellow, green, blue and brown shapes. Therefore, I was quite free in my choice of accessories. Rather than sticking to just one color, I went for a combination of white and brown.
Jeg møtte lillebror en dag etter jobb. Han var snill nok til å hjelpe meg med å fotografere antrekket. Endelig skulle den sommerlige kjolen bli dokumentert og vist frem. Akkurat som mitt “gult på gult-antrekk” er også dette antrekket satt sammen av elementer fra land i Norden.
I met my little brother after work. He was kind enough to help me photograph the outfit. Just like my “yellow outfit”, this outfit is also composed of different items from countries in Scandinavia.
Kjole / dress: UFF vintage (Oslo)
Veske / handbag: Old Touch (Stockholm)
Hansker / gloves: Arvet fra mammas danske venninne /inherited from a danish friend of my mother
Etter fotograferingen tok vi en tur innom Fretex på St.hanshaugen. Jeg hadde rent glemt hvor stor og fin denne butikken er. Etter litt shopping kjøpte vi oss en velfortjent iskrem.
After the photoshoot, we took a trip to Fretex at St. Hanshaugen. I had completely forgotten how big this store is. After some shopping, we bought ourselves a well-deserved ice cream.
Har dere noen ubrukte plagg hengende i skapet?
Do you have any unused garments hanging in your closet?
Med små kofferter og fulladet kamera suste vi opp mot Gardermoen med flytoget. Vår endelige destinasjon var Bergen by. Her skulle lillebror og jeg kose oss fra fredag til mandag. Ved hjelp av fly og bybanen kom vi oss frem til vårt hotell. Denne gangen skulle vi bo på Grand hotel Terminus som ligger rett ved togstasjonen. Overnattingsstedet går også under navnet Bergens «Grand Old Lady». Et klassisk og nyoppusset hotell som åpnet i 1928. Slitne etter reisen hadde vi vår første middag i hotellets bar. Denne har nylig fått navnet Bar Amundsen. Det var her eventyreren Roald Amundsen holdt sin siste pressekonferanse før han forsvant i isødet under en aksjon for å redde italieneren Nobile. Her var det null problem å få både glutenfri middag og dessert. Like greit var det til frokosten, da både glutenfritt knekkebrød og brød lå klart.
After a short flight and a train ride my brother and I had reached our final destination. We were going to enjoy the city of Bergen from Friday to Monday. We were staying at The Grand Hotel Terminus. A classic and newly renovated hotel that opened in 1928. Tired after the trip, we had our first dinner in the hotel bar.
Lørdagen brukte vi til å titte rundt i ulike butikker og bli litt mer kjent i byen. Vi vandret gjennom smale gater med masse fargerike og søte hus. Før avreisen hadde jeg sett meg ut to vintage/antikk-butikker jeg gjerne ville innom. Dessverre ble det ingen funn i noen av disse.
Etter å ha spist lunsj i sentrum, dro vi tilbake til hotellet. Turklærne kom på og vi gikk i retning av Fløibanen. Under hele dagen lå det et mørk og tungt skylokk over byen. Heldigvis ødela dette ikke for den fine utsikten. Turen opp gikk helt fint, men det ble verre når vi skulle ned mot byen igjen. Da ble vi stående i en veldig lang kø. Det kom stadig kalde vindgufs som fikk meg til å fryse.
Our first day was spent shopping and getting to know the town a bit better. After having a meal in the city center we returned to our hotel. We put on our hiking gear and started walking in the direction of a tourist attraction called Fløibanen. This is a funicular railway that connects the city center with the mountain of Fløyen. I am quite sure that this is one of Bergen’s most popular attractions.
Etter en lang dag med mange skritt var vi nokså slitne. Vi valgte derfor å avslutte dagen med tapas og film på hotellrommet.
After a long day with plenty of walking we were pretty tired. For this reason we settled for tapas and a movie in our hotel room.
På søndagen hadde jeg bestilt to billetter til Akvariet i Bergen. Vi sto opp ekstra tidlig for å komme raskt avgårde. På grunn av korona-situasjonen var det begrenset antallet besøkende av gangen. Med forhåndsbestilte billetter og et tidlig oppmøte håpet vi på å unngå kø. Jeg gledet meg naturlig nok mest til å se pingvinene. Etter at jeg startet arbeidet med Amundsens Sydpolkjole har jeg vært svært opptatt av denne svømmedyktige fuglen. Selv om akvariet var mindre enn forventet, var det masse spennende å se på.
Our plan for Sunday was to visit the famous Aquarium in Bergen. I had pre ordered our tickets so we had no problem with getting in. Naturally, I was most looking forward to seeing the penguins. After I started working on my South Pole dress, I have been very interested in this strange creature.
Etter turen til Akvariet gikk vi tilbake til hotellet. Igjen skiftet vi til turklær. Sekken ble pakket med snacks og drikke. Vårt mål denne gangen var å gå en tur opp mot Isdalen og innsjøen Svartediket.
After the trip to the Aquarium we went back to the hotel. Again we changed into hiking clothes. We filled our backpack with water and snacks for the trip. Our goal this time was to walk up to a valley called Isdalen.
Bare 45 minutter ut av Bergen sentrum ble omgivelsene straks mer majestetiske. Rundt den kunstige anlagte innsjøen var det laget en fin og bred grusvei. Her gikk vi nærmest alene, mens fjellene så ut til å vokse på alle kanter. Mellom trærne så vi Svartediket glitre fra de små solstrålene som trengte seg gjennom skyene. Med en dyp mørk farge er navnet på sjøen svært passende.
Just a short walk out of the city center, the surroundings immediately became more majestic. Down in the valley there is a large artificial lake. Around it is a nice and wide gravel road that we followed.
Jeg hadde selvsagt med meg kameraet for å dokumentere det hele.
Først på vår siste dag i Bergen fikk vi se blå himmel og sol. Vi benyttet anledningen til å være skikkelige turister. Vi spiste is på den bergenske bryggen, besøkte festningen og tok noen runder med pariserhjulet. Bildet ovenfor er tatt fra toppen. Selv om jeg var noe skuffet over Bergens gjenbruksbutikker, vil jeg likevel trekke frem Fretex-en i Lars Hilles gate. Der fant både lillebror og jeg noen nye gamle skatter. Før vi skulle hoppe på Bergensbane hjemover til Oslo, måtte vi ha en rask lunsj. Vi endte opp på en restaurant kalt Holy cow. Her fikk vi veldig gode burgere med glutenfritt brød til meg.
On our last day in Bergen we finally had some sun and clear weather. We used this opportunity to be “real” tourists. We ate ice cream on the famous pier, visited the fortress and took a ride on a huge ferris wheel. Before our train ride home to Oslo, we had lunch at a restaurant called Holy cow. They served wonderful and tasty burgers with gluten free buns.
Selv om togturen er på nærmere 7 timer gikk den overraskende fort. Vi hadde kjøpt med god mat og drikke, samt lastet ned både podcaster og serier. Jeg hadde også med meg strikketøy, da dette var noe mamma og jeg gjorde sist vi tok Bergensbanen. Jeg håper at Bergenstur med strikketøy i veska kan bli en ny tradisjon.
The train ride from Bergen to Oslo takes almost 7 hours. By keeping ourselves occupied with podcasts, netflix and knitting (for me) it went surprisingly fast.
En gjenganger når det kommer til stilhistorie fra 40- og 50-tallet er matching: Tilbehøret skulle helst være i samme fargepalett eller så lik som mulig. Hadde man på seg en rød hatt, skulle gjerne skoene også være i denne fargen. I første omgang gjaldt dette ofte veske og hansker, men det kunne også inkludere kuløren i sminken eller neglelakken.
A recurring theme when it comes to fashion in the 40s and 50s is color coordinating. According to the “rules” one should always wear accessories in the same color palette or as similar as possible. When wearing a red hat, the shoes should preferably be the in same shade. This could apply to everything from handbags, gloves, shoes and hats, as well as nail polish.
I min samling har jeg flere slike sett med tilbehør i samme farge. Med inspirasjon i denne delen av motehistorien ønsket jeg å gjennomføre et lite eksperiment. Hva hvis jeg velger meg ut en farge og lar denne inspirere et helt antrekk? Til ære for solen og sommeren falt valget på fargen gul.
I have several of these sets of accessories in my vintage collection. For this blogpost I wanted to take inspiration from this specific part of fashion history. My goal was to conduct a little experiment. I wanted to pick just one color and let this inspire an entire outfit. In honor of the season I choose yellow.
Kjole / dress: Beyond Retro (Stockholm) Hatt / hatt: Carmen (København) Sko / shoes: Evergreen vintage (Gøteborg) Veske / handbag: Loppemarked / flea market Brosje / brooch: Norsk emalje, Hans Myhre, Antikkvarehuset (Oslo) Underskjørt / petticoat: Pop Boutique (Gøteborg)
Resultatet ble et nærmest «nordisk-antrekk» med vintage kjøpt i flere av de skandinaviske landene. Kjolen er blant en av mine sommer-favoritter. Jeg har døpt den «Malin» etter en karakter i Astrid Lindgrens “Saltkråkan”. Når jeg prøvde den på for første gang, sa en ansatt i butikken at jeg liknet på en gammel filmstjerne. Da måtte den selvsagt være med hjem.
The result was a cute outfit with pieces bought in several of the Scandinavian countries. The yellow dress is one of my favorites for summer. I named it after “Malin” a character in one of Astrid Lindgren’s children’s books.
Som enda et matchende tilbehør kjøpte jeg inn sitroner. Disse skal jeg forvandle til en deilig og frisk lemonade. Den perfekte leskedrikk på en varm sommerdag.
As another matching accessory, I bought a bunch of lemons. My plan is to turn these into lemonade.
Hva synes dere om mitt lille eksperiment? What do you think of my little experiment?
Hvilken farge ville dere ha gått for? Which colors would you pick?
