13-16.juni

Torsdag

Nok en gang var det duket for vår tradisjonelle jentetur til Stockholm. For å få mest ut av fridagene valgte vi et tidlig fly fra Gardermoen. Vi var fremme i Stockholm allerede før kl. 11. I regnvær dro vi koffertene mot hotell Kung Carl ved Stureplan. Bagasjen ble satt inn i oppbevaringen og vi dro så rett videre ut i byen. Med t-banen kom vi oss opp til Odenplan der flere fine vintage- og antikkbutikker ligger på rekke og rad. Vi var innom favoritten Old touch, Lottas vintage og Bacchus Antik. Masse fint å se på, men jeg gjorde ingen store funn denne dagen. Lunsjen ble inntatt på sjarmerende Thelins konditori ved Odenplan. Tradisjonen tro måtte vi opp på Observatorielunden. En høyde og utsiktspunkt som gir en god oversikt over byen. Før vi dro tilbake til hotellet var vi innom butikkene Myrorna og Beyond Retro. Førstnevnte kan minne om vår egen Fretex.

My mother and I embarked on our annually (almost) trip to Stockholm. We arrived early on Thursday and immediately started exploring the vintage shops close to Odenplan, though we didn’t buy anything. After lunch and a visit to a park called Observatorielunden, we returned to the hotel, visiting the shops Myrorna and Beyond Retro on the way.

Mobilbilder fra Gardermoen

Lunsj og Observatorielunden

Fredag

Fredagen begynte med en deilig hotellfrokost hvor vi la planene for dagen. Siden vi har besøkt Stockholm en rekke ganger før, ble utfordringen å finne plasser som ligger litt utenfor de tradisjonelle turistdestinasjonene. Første post på programmet var Saluhallen ved Östermalmstorg. Dette er en enorm mathall fra 1880-årene med antikke salgsboder. Her kan man kjøpe alt fra ferske råvarer, sjømat og gourmetmat. I tillegg finnes det en del ulike kafeer og serveringssteder. Fra Östermalmstorg tok vi t-banen ned til Gamla Stan. Selv om noe av sjarmen er tapt grunnet mye turister og suvenirbutikker, måtte vi innom området. Her finnes det sjarmerende smale smug, vakre hus og små torg. Videre gikk vi over broen til Södermalm. Denne bydelen tilsvarer Oslos Grünerløkka.

Saluhallen

Mobilbildet fra Mamma

Vi var innom noen butikker på veien til vår hoveddestinasjon. En som utmerket seg var MässingMäster i Götgatan 27, en nydelig og unik lampebutikk med klassisk belysning. Butikken har et flott utvalg av lamper med et retro design, samt nyproduserte deler til eldre lamper og oppheng av disse. På de neste stoppene fikk mamma kjøpt seg både ny hatt og nye sandaler med tresåler.

Det virkelig målet for turen var to vintagebutikker midt på Södermalm. Den første heter Modern retro og ligger i Gotlandsgatan 76A. Som gjettet var det litt for moderne for min smak. Likevel var eieren var veldig hjelpsom og viste frem flere tidstypiske plagg fra 50-,60- og 70-tallet. Som en historieelsker er dette alltid gøy å se. Det ble derfor ikke de største funnene, men et par italienske skinnsko med snøring fikk bli med meg hjem.

MässingMäster og hatteshopping
Foto av meg delt på instagramkontoen til Modern retro

Der jeg hadde mest tro på å finne noe var i butikken Lisa Larsson Second Hand. En av Stockholms eldste vintagebutikker. Her tilbys et utvalg av moderne designmerker, samt klær fra 30-70-tallet. Denne gangen var butikken stappfull. Med mine vonde armer var det litt utfordrende å bla seg gjennom stativene. Skal dere selv besøke butikken anbefaler jeg å beregne god tid. Som mistenkt var det merkbart mindre utvalg av de eldste klærne. Dette ble også senere bekreftet av butikkeieren selv. Jeg måtte virkelig grave og lete for å finne noe. Etter noen timer kom vi ut med følgende funn: To kjoler fra 1930, en kåpe fra 1920, en jakke og et par sko fra 1940, samt en hatt av ukjent alder. Med masse tunge poser og regn i luften dro vi tilbake til hotellet. Etter en lang dag valgte vi å spise på hotellets restaurant.

On Friday, we enjoyed breakfast at the hotel and visited the Östermalm Market Hall. We explored Gamla Stan and Södermalm, discovering a charming lamp store and buying some vintage clothing, including dresses and shoes from various decades.

Frokost på Kung Carl

Lørdag

På lørdagen var det duket for mer turist-liknende aktiviteter. Under min planlegging av turen kom jeg over en spennende plass som jeg ikke tidligere hadde hørt om. Dette var Filmstaden i Råsunda. Et gammelt filmanlegg i Solna kommune litt utenfor Stockholm sentrum. Området var en viktig og vesentlig del av svensk filmproduksjon i perioden 1920-1970. Flere viktige filmer ble spilt inn på anlegget som i alt produserte 400 langfilmer og tv-serier. Kjente personer med forbindelse til området var blant annet Ingmar Bergman og Greta Garbo. De fleste bygningene var utilgjengelig for publikum, men vi fulgte en god audioguide mellom de ulike plassene på området. Etter en stund dro vi nedover mot sentrum igjen.

Bilder lånt fra Filmstadenskultur.se

“Kantinen” hvor både stjerner og filmarbeidere spiste. Her skal visst både Walt Disney og Mary Pickford vært innom

Fra Slussen tok vi ferge til øya Skeppsholmen. Vi skulle innom en annen for meg ukjent plass på listen: Leketøysmuseet. Her visste vi ikke helt hva vi gikk til, men ble gledelig overrasket. Museet med 40 000 gjenstander i samlingen ligger inne i fjellet. Med sine 2500 kvm går man gjennom mørke ganger som gir en magisk stemning. Her er historiske gjenstander av alle slag stilt ut i fantastiske og interaktive montere. Selv på en lørdag gikk vi nærmest alene i utstillingen. Plassen er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stockholm enten du er ung eller voksen.

Dukker og tinnsoldater

På vei inn til museet så vi noe gøy. Plutselig oppdaget vi det norske kongeskipet på andre siden av kanalen.

Etter alle severdighetene måtte det litt mat til. Mat og reise er noe som ofte gjør meg litt nervøs som en person med cøliaki. Likevel er svenskene mye flinkere til å tilrettelegge enn de andre nordiske landene. På forhånd hadde jeg funnet kafeen Matrosen smørrebrød som serverer danske smørbrød. Her kunne man få alt glutenfritt. For en lykke! Vi spiste smørbrød påsmurt dansk leverpostei, avokado med posjert egg og roastbiff.

Siste plan for dagen var en tur innom ABBA-museet. På grunn av jubileumsåret (50-år siden ABBA vant Eurovision med sangen Waterloo), var det en del nye utstillinger å se siden sist. Med masse inntrykk innabords lagde vi tapas på hotellrommet til kvelds og begynte på en ny serie på iPaden.

Saturday’s highlights included a visit to Filmstaden in Råsunda, a historic film studio complex, and the Toy Museum on Skeppsholmen, which featured an impressive collection of 40,000 items. We also saw the Norwegian royal yacht and enjoyed gluten-free Danish sandwiches at Matrosen Smørrebrød. Our day ended with a visit to the ABBA Museum.

Søndag

Søndag var vår siste dag i Sveriges hovedstad. Naturlig nok var det meste stengt. Etter noen intense dager valgte vi å ta det litt med ro. Vi vandret rundt langs fjorden, var nok en gang innom Gamla stan og endte opp på en koselig kaffe i en park med utsikt til slottet. Været viste seg fra sin bedre side og solen varmet. Vi fikk i oss litt lunsj før vi vandret tilbake til hotellet for å hente koffertene. Videre gikk turen mot sentralstasjonen og toget tilbake til Oslo. Jeg gleder meg til å vise dere all den fine vintagen som fikk være med hjem til Norge.

Due to it being Sunday we slowed down a bit with a stroll along the harbor. Once again we visited the old town and had our last lunch in a park with a view of the royal castle. We returned to Oslo with lots of new treasures and great memories.

Gamla Stan
Utsikten for den siste lunsjen vår i Stockholm

Har dere noen spennende sommerplaner?

How to plan the perfect summer vacation?

For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.

About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.

Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja

Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.

There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.

Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!

It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!

Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.

Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:

“Ta sin hatt og gå”

“Få så hatten passer”

“Nå var han ikke høy i hatten”

“Så med luen i hånda”

I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.

Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.

Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with. 

Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.

In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.

Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.

I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few. 

Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?

Do you have a favorite hat among those presented in the post?

Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.

Link til forrige innlegg, her!

For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.

Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.

Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør

Bilde 1, Bilde 2,  Bilde 3,  Bilde 4,  Bilde 5

Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.

Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.

 

Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.

Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.

Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.

Før/etter restaurering av salongen

Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.

Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.

Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.

Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.

Prosessen med boksskapet

Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.

Ting begynner å komme på plass i spisestua

Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.

Antikk Karlsen i Skjeberg

Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!

Resultatet

Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.

For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.

Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen

Før og etter: Møbler og lampene kom på plass

Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).

Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt.
Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.

Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process. 

This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period.  Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself. 

The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away. 

What do you think of the transformation?

Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.

Mormors cafe

Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.

Jakke/ jacket: Retrolykke

Kjole / dress: UFF vintage

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: UFF vintage

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne

Strømper / stockings: Manillusion

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Hva synes dere om antrekket?

Har dere noen faste sommertradisjoner?

Translation:
The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe. 

Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.

A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.

Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.
Feiring av 30-årsdagen.
Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.

Noe av det vi fant på turen.

Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.

I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think. 

Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.

On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.

Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.

Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.

Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.

Jeg håper dere vil være med på denne prosessen <3

Hope you’ll join me in this journey <3

På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.

For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.

I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.

Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.

Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.

 

Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?

Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?

Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.

Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.

Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.

Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.

Andre innlegg med hatten fra Jacob Høst:

En kjole fra Steen og Strøm

Jenta med den grønne hatten

Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!

Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?

Translation:
Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?

I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.

In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.

Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.

As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.

Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.

For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.

Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage

Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier

Veske/ purse: UFF vintage

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Liker dere antrekket?

What do you guys think of my outfit?

Sommeren 2021 har vært en ganske så god periode. I alle fall når det kommer til heldige vintage-funn. Jeg har kommet over ting jeg har sett etter lenge, samt ting jeg ikke visste at jeg trengte. Når det kommer til det å gjøre gode bruktfunn, er det svært vanskelig å planlegge. Det gjelder å være flink til å spare slik at man har dekning hvis muligheten skulle melde seg.

The summer of 2021 has been a pretty good period. At least when it comes to lucky vintage finds. I have come across things I have been looking for, as well as things I did not know I needed. 

1.Sort drakt med dekorerte lommer: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Denne holdt både mamma og jeg å gå rett forbi. Hadde det ikke vært for at jeg oppdaget en glitrende lomme mellom de andre klærne på stativet. Både jakken og skjørtet er laget av et nydelig sort stoff. Det vakreste er likevel lommene som er dekorert med skinnende tråd og sorte blanke perler.  Jeg gleder meg til å sette sammen et antrekk med drakten som midtpunkt.

The black suit: At one of my favorite shops in Fredrikstad, I found this beautiful black suit. It is made of the most luxurious fabric. The pockets on the jacket are decorated with shiny thread and glittering black beads. After mending the jacket and letting out the skirt it is now ready to wear. I look forward to putting together an outfit with the suit as the main focus. 

2. Perle-vesken

Denne vesken var en gave fra en av våre snille naboer på hytta. Den skal ha tilhørt en av hennes slektninger. Inne i vesken står det at den ble laget i Tsjekkoslovakia, et land som ikke lenger eksisterer. Jeg mistenker at vesken er dekorert med tsjekkiske glassperler. Istappene på min Sydpolkjole er også laget av glassperler fra Tsjekkia. Det er så fantastisk at jeg nå skal få passe på denne lille vakre vesken.

This wonderful little bag was gifted to me by one of our neighbours at our cabin. It says on the inside that it was made in Czechoslovakia. It feels like such an honor to take care of it.

3. Fedora hatten: NobleVintageClothier

Denne ikoniske 40-talls modellen bestilte jeg gjennom en butikk på nettsiden Etsy. De gangene jeg har handlet vintage på nettet kan jeg telle på en hånd. Hovedgrunnen er at meg og størrelser kan være litt vanskelig. Derfor er det bedre for meg å handle i fysiske butikker som tilbyr prøverom. Hatter og vesker er det heldigvis enklere med. Tv-serien Atlantic crossing bidro til å forsterke min fascinasjon for de europeiske kongehusene. Derfor har jeg siden premieren vært på jakt etter en “kronprinsesse Märtha hatt”. En slik som hun bærer på utallige svart-hvitt fotografier, samt i seriens promobilder. Ett helt år skulle gå før jeg lykkedes. Hatten er forresten laget på Fifth Avenue, i New York av Brewster.

I ordered this iconic 40’s hat through a store on Etsy. I rarely buy vintage online, so this was definitely an exception. After watching a Norwegian show about our royal family during the war years, I have been looking for a particular hat. Crown princess Märtha owned several different fedora type hats. It has sort of become her trademark. A whole year went by before I found a similar looking hat. The one I ended up with was made on Fifth Avenue in New York by Brewster.

4. Hatteboksene: Tise

Etter tips fra en god venninne kom jeg over disse fantastiske hatteboksene. Min venninnen var en knupp og ordnet med både betaling og overtagelse. Jeg var selv bortreist akkurat den helgen. Nå som jeg har funnet så mange hatter, vil disse sannelig komme godt med. Selgeren av boksene skal skal ha sagt at hun håpet de ville gå til noen som virkelige ville sette pris på dem. Sånn sett har de endt opp på rett sted.

A good friend of mine helped me get these hat boxes. Since I have found so many new hats, the timing could not have been better. The seller hoped that the boxes would go to someone who would appreciate them. They certainly have!

5. + 6. To hatter: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Jeg gjorde flere gode funn i Fredrikstad. To nydelige hatter fikk også være med meg hjem til hovedstaden. Den første jeg fant var en tilsynelatende vanlig stråhatt. Denne hang i samme rom som den sorte drakten beskrevet ovenfor. Stråhatten er i svært god stand og har en dobbel brem. Jeg hoppet nesten av overraskelse da jeg oppdaget merkelappen inni. Jakob Høst sto med med sirlige bokstaver. Den trofaste leser husker kanskje et tidligere innlegg, der jeg beskrev ønsket om å eie en grønn hatt: Om det å være piken i den grønne hatten. Stråhatten og den lille grønne har nemlig samme produsent. Fikk du ikke med deg innlegget om sistnevnte hatt, finner du linken her! 

In addition to the suit I also found two hats at the same store. The first one was a seemingly ordinary straw hat. It has the same manufacturer as my green hat (Jacob Høst). The second one has no label, but I suspect it is slightly older than the first.

Det var sommerens fine funn. Har jeg ikke vært utrolig heldig? I skrivende stund blir det vasket, strøket og pusset på de nye medlemmene av samlingen. Jeg kan neste ikke vente med å ta alt i bruk.

That concludes my findings.  I can not wait to wear everything!

Har dere kjøpt dere noe fint i sommer?
Have you bought anything new this summer, vintage or otherwise?

Liten opplysning før vi begynner: Neida, jeg skal ikke gifte meg / No, i’m not getting married 😉

På Dianas salonger kom jeg over en utrolig vakker skatt. Kjolen er en brudekjole skreddersydd i Paris i 1945. Den så svært liten ut i størrelsen. Så jeg prøvde den på, nærmest for moro skyld. Spent trakk jeg opp glidelåsen i siden og kneppet igjen alle de stofftrukne knappene. Til min overraskelse satt kjolen som støpt. Min alltid trofaste bestevenninne overtalte meg til å kjøpe den, selv om jeg synes prisen var noe stiv. Mye høyere enn jeg til vanligvis ville ha brukt på vintageplagg.

Recently I found a beautiful treasure at a vintage store called “Dianas Salonger”. The garment is a tailored wedding dress made in Paris in 1945. The dress looked quite small, yet I felt the need to try it on. I closed the metal zipper and buttoned up all the little buttons. To my surprise the dress fit me just right. My best friend persuaded me to buy it, even though the price was much higher than what I usually would spend on vintage.

Likevel vil denne kjolen være en juvel i min samling. Bare det at jeg vet når og hvor plagget kommer fra, får mitt lille vintage-hjerte til å hoppe. Hvordan endte denne vakre kreasjonen opp i en vintagebutikk på Løkka? Var bruden eller brudgommen fra Frankrike eller møttes de der nede grunnet krigen? Flere opplysninger enn de jeg allerede besitter er vanskelig å finne, men fantasien har som kjent ingen grenser.

Still I think this dress is worth it. Just the fact that I know where and when it was made is absolutely amazing. I keep fantasizing on how the garment ended up here, as well as the previous owner. 

Brudekjolen var nyvasket og nærmest fri for flekker. Likevel var det en del problemområder som måtte takles. Dette omfattet blant annet en lengre rift ovenfor høyre hofte, noen stoffknapper uten“innmaten”, samt manglende paljetter.  Siden flere av paljettene var løse, valgte jeg å gå over og feste alle sammen. Dette tok meg omtrent to uker. Det fine var at paljettene var doble enkelte steder. Ved å ta vare på de ekstra fikk jeg fullført de radene hvor paljettene hadde falt.

The wedding dress was freshly washed by the shop owners. Nevertheless, there were quite a few problem areas. This included a tear above the right hip, some missing buttons, as well as some loose sequins.

Allerede i det gamle Egypt ble paljetter brukt for å dekorere klær. Disse var da laget av metall og skulle vise bæreren sin rikdom. Ordet på engelsk (“sequins”) kommer fra det arabiske ordet “sikka”. Dette oversettes til “mynt” eller “stemplet som ble brukt til myntproduksjon”. På 30-tallet ble det laget paljetter av behandlet gelatin, som jo er mye lettere enn metallvarianten. Problemet med disse var at de kunne smelte hvis de ble utsatt for vann og/eller varme. En dansepartners hånd var nok til å ødelegger paljettene på daten sin kjole.

Already in ancient Egypt, sequins were used to decorate clothing. These were then made of metal and were a symbol of wealth. The word sequins comes from the Arabic word “sikka” which translates to “coin”. In the 1930s, sequins were made from gelatin, which naturally is much lighter than the metal ones. The problem with these was that they could melt if exposed to water and/or heat.

Paljettene på brudekjolen er nok av et annet materiale. Damene i butikken fortalte at de hadde vasket kjolen gjentatte ganger, før den ble hengt ut.  Siden paljettene fremdeles sitter på, er de nok laget av en tidlig form for plast.

The sequins on my wedding dress are more likely made from an early form of plastic.

Det er forresten Elingård herregård i Fredrikstad som utgjør den vakre bakgrunnen for bildeserien.

Hva synes dere om kjolen?

What do you think of the dress?