Akkurat som i innlegget med kjolen fra merket “Carma” inviteres dere igjen inn i mitt “reparasjonsverkstedet”. Prosjektet denne gang er en av fjorårets julegaver. Dette lille sybordet ble kjøpt på en lokal bruktbutikk på Ljan. Et antikt sybord har lenge stått på min ønskeliste, så dette var en perfekt julegave fra min mamma.
Once again you are invited into my “repair workshop.” The project this time around is one of my Christmas gifts from last year. This little antique sewing table was bought at a local thrift store. A sewing table has long been on my wishlist, so this was a perfect gift from my mom.
Sybord var et vanlig møbel i borgerlige hjem på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. Populariteten blomstret opp igjen i etterkrigstiden. Kanskje har du selv en bestemor eller en annen slektning som eier et slikt møbel? Sybord kommer i utallige ulike varianter, men er ofte nette med mindre rom eller skuffer for oppbevaring av sysaker. På mitt sybord kan selve bordplaten løftes opp slik at man får tilgang til de små avlukkene.
Sewing tables were common furniture in bourgeois homes in the 19th century. Their popularity bloomed again after the Second World War. Perhaps you have a grandmother or another relative who owns such a piece of furniture. There are many different variations regarding the design. A common feature are small compartments or drawers for storing sewing supplies.
Stillbilder fra Instagram-reel
Mitt nyeste møbel er allerede i god stand, men trenger litt små fiksing og polering. Første steg var å pakke ut bordet. Det var pakket godt inn for at det skulle komme trygt frem. Da all plasten var fjernet tørket jeg over bordet med en klut og mildt såpevann. Lokket var litt løst. Dette ble enkelt ordnet ved å stramme skruene.
My newest piece of furniture is already in good condition, but it’s in need of some fixing and polishing. The first step was to unpack the table. After removing all the bubble wrap, I wiped the table down with a damp cloth. The lid, which can be lifted, was a little loose. This was easily fixed by tightening the screws.
Akkurat som med den gamle salongen gikk jeg forsiktig over med litt beis. Dette mørkner og blender inn lyse områder på møblet. Der treverket f.eks. har fått skader eller riper. Med litt møbelpuss og polering fikk sybordet tilbake sin originale glans.
I then carefully went over some parts with some wood stain. This darkens and blends in lighter areas, where the wood has suffered damage or scratches. With a little furniture polish and buffing, the sewing table regained its original shine.
Selvlagde bokser som passer til rommeneGamle bokser for drops, tobakk ol. kan bli fin fin oppbevaring
Siste steg var å gå igjennom alle sysakene. Når man har arvet utstyr etter to håndarbeidsglade bestemødre har det jo blitt en del. Det siste steget ble derfor det mest krevende. I organiseringen ønsket jeg å prioritere det utstyret som oftest er i bruk. Når man driver på med vintage bør sysakene alltid være i nærheten.
The final step was to go through all my sewing supplies. When you inherit stuff from two craft-loving grandmas, there is certainly a lot accumulated. The last step was therefore the most time consuming. In the process, I wanted to prioritize the supplies that I use the most. When you are wearing vintage, sewing supplies should always be nearby.
Antrekk
Hatt – Lisa Larsson Second Hand, Stockholm
Drakt – Kjøpt på Fæbrikstad av Snobb vintage
Sko – Moderne, kjøpt for flere år siden
Hva synes dere om bordet og den lille prosessen med å sette det i stand? Har dere en ønskeliste for møbler og annet til hjemmet?
What do you think of the table and the little process of restoring it? Do you have a wishlist for furniture and other items for your home?
Flere av dere virket veldig nysgjerrige på hva jeg kjøpte under Fæbrikstad-festivalen i september i fjor. Endelig har jeg fått satt sammen et innlegg om nettopp dette. Beklager forsinkelsen. Det er ikke til å nekte for at jeg kom hjem med en del poser. Sånn er det når man samler på mer unike klær og gjenstander. Da må man gripe muligheten når den presenterer seg. Faktisk fant jeg ting jeg har lett etter nesten like lenge som jeg har samlet på vintage. Det er jo stas.
I løpet av de siste årene har jeg opplevd et skifte i min klesstil. Bakgrunnen for dette er muligens et ønsket om en noe mer voksen stil, selv om jeg fremdeles er glad i de ungdommelige og sukkersøte sommerkjolene fra 50-tallet. Den klassiske drakten bestående av jakke og skjørt er et godt alternativ i forhold til tematikken ovenfor. Slike plagg har derfor stått høyt oppe på ønskelisten. Med en vellsydd drakt fra 40-/50-tallet føler man seg alltid elegant.
Fullt bagasjerom etter Fæbrikstad
Under fjorårets tur til Stockholm var drakter noe jeg lette etter, men da uten hell. Til gjengjeld var jeg heldig under Fæbrikstad-festivalen. Her kom jeg over både en rosa og en rød drakt. Flere av plaggene som ble med hjem trenger litt kjærlighet i form av nål og tråd. Klærne i dette innlegget er derfor på ulike stadier i «restaureringsprosessen».
Det var hos Guro ved boden “Snobb Vintage” at jeg gjorde flest funn. Først ut er denne kåpen fra “Boggs & Buhl”, Pennsylvania. En klassisk innsvingt jakke med pelskrage og silkefor. “Boggs & Buhl” var en stor butikk med seks etasjer, etablert i 1869. De holdt det gående helt frem til 1958.
Neste plagg ut er denne vinrøde kreasjonen. Jakken har en fantastisk siluett med en markert midje og brede skuldre. Inspirasjonen til snittet er hentet fra uniformer fra andre verdenskrig. Legg spesielt merke til den spennende plasseringen av knappene.
“Lane Bryant” står det på merkelappen inne i denne spesielle amerikanske kjolen. Den har en fargekombinasjon som er typisk 40-talls, men som man kanskje ikke hadde funnet frem til selv. Lena (som hun egentlig het) var en immigrant fra Litauen og en driftig dame. Etter ektemannens død startet hun egen bedrift i 1904. Hennes selskap var tidlig ute med å produsere klær til gravide, samt et bredt utvalg av større størrelser.
Et klassisk todelt strikkesett er noe jeg har lett etter lenge. Fra tidligere har jeg en strikkeskjole fra «Lass of Scotland». Dette er en kjole med matchende belte i 100% ull. Mitt nye strikkesett er fra merket “Bullocks”. Igjen et plagg i denne dype rødtonen som visst kler meg godt. På merkelappen står det «sportswear», så kanskje jeg må klaske litt tennis eller liknende i nærmeste fremtid.
Her er den første av draktene jeg kjøpte under Fæbrikstad. Dette rosa settet er fra merke “Anco”. Drakten kommer til å bli veldig fin til vår- og sommersesongen. Som flere av funnene kan også denne drakten brukes til både hverdag og fest. Helt avhengig av tilbehøret.
Selv om jeg tidligere har hatt et noe anstrengt forhold til rosa, så kommer det her enda et plagg i denne valøren. Nå med striper i rosa og hvitt. Sommerlig og søt.
Siste plagg ut fra “Snobb Vintage” er igjen en drakt. Dette er et supert funn, men har også en del ting som må fikses. Drakten av merket “Olds, Wortman and King”, ble solgt i en butikk i Portland, Oregon. Jeg har alltid ønsket meg en rød drakt. Et av problemene her er at den er litt trang. Jakken kan fint brukes åpen, men skjørtet må tilpasses noe før bruk.
Snille Guro fant frem flere hatter til meg også. Fra før av har jeg mange 40-/ 50-talls hatter som sitter tett mot hodet. Derfor har jeg i senere tid søkt hatter med høyere krone og/ eller bred brem. Skal man først gå med hatt er det ekstra moro med en som faktisk synes. Denne brune hatten er i likhet med de fleste andre funnene produsert i USA. Inni står det “Merrimac, USA.”
Neste hatt er laget i New York og er av merket «Valerie Modes». Denne søte lille blomsterbuketten av en hatt måtte bli med hjem.
Siste hatt fra Fæbrikstad kommer opprinnelig fra vårt naboland, nærmere bestemt Gøteborg. På den prydelige merkelappen står det “Marguerite”. Hatten er litt sprø i designet og minner om hattemakeren fra “Alice i eventyrland.” Hatten har en mørkegrønn farge, som ikke kommer frem på bildet.
Hos Camilla fra “Tidstypisk” ble det også kjøpt noen kjoler. Ingen av disse har merkelapp, men er gamle og i god stand. Først ut er denne svarte og transparente festkjolen i silkecrepe. Da jeg opprinnelig prøvde den på, hadde jeg hvit underkjole. Her poserer jeg med svart, som er mye bedre.
Nydelige detaljer Nyvasket og mangler for øyeblikket sine knapper
Det andre plagget jeg fant hos “Tidstypisk” var enda en stripete kjole. Denne gangen i oransje-rød og svart. Ifølge Camilla er denne laget av viskose/rayon. Denne blir stilig med en av alle mine svarte hatter. Kjolen er for øyeblikket nyvasket og mangler derfor sine knapper.
Hvilket av funnene er deres favoritt? Var dere eller noen dere kjenner på Fæbrikstad-festivalen?
Translation and summary:Many of you seemed curious to see what I bought at Fæbrikstad. For this blogpost I finally managed to photograph and document everything. As you can see I came home with several pieces, including suits, jackets and hats mainly from the 40s and 50s. Many of the items require minor adjustments and mending, like washing, reattaching buttons etc. “Snobb vintage” and “Tidstypisk” stands were definitely the highlight of my Fæbrikstad experience.
Did you or someone you know visit Fæbrikstad? Which item of clothing is your favorite?
Da begynner det å lakke mot jul, selv om det føles som at forrige feiring ikke var lenge siden. Enda ett år har gått og jeg går inn i min andre jul i egen leilighet. Flere ting har falt på plass, men listen med prosjekter er fremdeles lang. På grunn av mye butikkjobb i desember var julepynt ikke en prioritet i fjor. Jeg frykter at det samme blir tilfellet i år også. Likevel har jeg satt av noen adventsdager til å produsere opp litt julepynt.
As Christmas approaches, it feels like the last celebration wasn’t that long ago. Another year has passed, and I’m heading into my second Christmas in my own apartment. While many things have fallen into place, the list of projects remains long. Due to a busy work schedule last December, decorating for Christmas wasn’t a priority. I fear the same might happen this year. Still, I’ve set aside a few days during Advent to make some Christmas decorations.
Nå som i fjor oppsto ønsket om å pynte til jul med inspirasjon fra tidligere tider. Denne stilen er jo rent estetisk, en bedre match i forhold til leiligheten. De nye prosjektene vil bli kombinert med det som ble laget ifjor.
As with last year, the desire to decorate for Christmas has been inspired by earlier times. Aesthetically, this style is a much better match for my apartment. The new projects will be combined with what I made last year.
Igjen hentes inspirasjonen fra den viktorianske julefeiringen. Jeg har gått til innkjøpt av piperensere i gull, sølv, rødt og grønt, pregemetall og verktøy, valnøtter og røde silkebånd. I lukten av nystekte pepperkaker satte jeg i gang med første prosjekt.
Once again, inspiration is drawn from Victorian Christmas celebrations. I’ve purchased pipe cleaners in gold, silver, red, and green, embossing metal and tools, walnuts, and red silk ribbon. Surrounded by the scent of freshly baked gingerbread cookies, I began my first project.
Glitrende engler:
Basert på fotografier funnet da jeg laget moodboardet var glansbilde-liknende motiver en gjenganger. Etter å ha vært i ett par butikker fant jeg ingen passende kandidater. Jeg besluttet derfor å lete opp autentiske glansbilder på nettet og printe dem hjemme.
Based on photographs I found while creating the mood board above, motifs resembling die-cuts were a recurring theme. After visiting a couple of stores without finding suitable options, I decided to search for authentic vintage designs online and print them at home.
Basert på inspirasjonskildene fra perioden var populære motiver: engler, små vinterkledde barn og julenisser. De printede figurene ble limt på hobbykartong, klippet ut, pyntet med glitter og lakket med decopagelakk. Til slutt ble motivet montert på ulike former av piperensere. Jeg valgte også å bruke perler fra samlingen min for ekstra dekor. Nedenfor ser dere noen av de ferdige arbeidene.
Based on the sources of inspiration from the period, popular motifs included angels, small children, and Santa Claus figures. The printed images were glued on thick paper, cut out, decorated with glitter, and sealed with decoupage varnish. Finally, the motifs were attached to various shapes of pipe cleaners. I also used beads from my collection for extra embellishment. Below, you can see some of the finished pieces.
Figurer i pregemetall:
Prosjekt nummer to besto av metallfolie i gull. Her brukte jeg såkalte pregeverktøy for å risse ned forskjellige motiver. Med en spiker laget jeg hull for å kunne tre inn et silkebånd eller montere figurene på annet vis.
Project number two consists of gold metallic foil. For this, I used embossing tools to etch various designs into the foil. Using a nail, I made holes to thread silk ribbons or attach the figures in other ways.
På et gammelt fotografi fra et julepyntet hjem oppdaget jeg en morsom detalj. Der hadde man pyntet peisen med en girlander bestående av kattefigurer og rødt bånd. Dette måtte jo gjenskapes. Jeg brukte samme fremgangsmåte som med englene, men brukte en hyssing som oppheng.
In an old photograph of a decorated home, I noticed a charming detail: the fireplace was adorned with a garland of cat figures and red ribbon. This, of course, had to be recreated. I used the same technique as for the angels, but opted for twine as the hanging material.
Piperenser stjerner:
Under leting etter inspirasjon på Pinterest fant jeg noen fine stjerner laget av piperensere. Jeg hadde jo en del igjen etter prosjektet med englene. Jeg har laget en beskrivelse av fremgangsmåten nedenfor.
While searching for inspiration on Pinterest, I came across some beautiful stars made from pipe cleaners. Luckily, I had plenty left over from the angel project.
1. For å lage stjernene starter man med fire piperensere som formes til en ring. Ringene justeres slik at det er ovale. To make the stars, you start with four pipe cleaners shaped into rings. The rings are adjusted to form ovals.
2. I hver ende tredde jeg et av pregeverktøyene. For så å snurre denne rundt. På denne måten fikk man et stilig design i hver «arm» av stjernene. At each end, I threaded one of the embossing tools and twisted it around, creating a stylish design on each “arm” of the stars.
3. De ulike delene festes så i midten med en annen kort piperenser. The individual parts were then fastened together in the center using another pipe cleaner.
4. Jeg fullførte ved å pynte midten med perler av ulike størrelser og farger. I completed the stars by decorating the center with beads of various sizes and colors.
Den standhaftige tinnsoldat:
For å finne tilbake til noe av barndommens magi, oppsøkte jeg en gammel favoritt. Med samme teknikk som englene ovenfor laget jeg dekor av en scene i H.C. Andersen sin fortelling om «Den standhaftige tinnsoldat». Nærmere bestemt med figurene fra Ivo Caprino sin versjon. Bildene fant jeg på Google (lenke her.)
To reconnect with some of the magic of childhood, I sought out an old favorite. Using the same technique as above, I recreated a specific scene from H.C. Andersen’s tale “The Steadfast Tin Soldier.”
For å konstruere papirbåten printet jeg en gammel avis jeg fant på nettet. Jeg printet to eksemplarer og limte disse mot hverandre. Etter litt knoting fikk jeg brettet arkene til en båt. Tinnsoldaten og den lille danserinnen skal selvsagt henge ved siden av hverandre.
To construct the paper boat, I printed an old newspaper I found online. I printed two copies and glued them together. After a bit of fiddling, I managed to fold it into a boat. The tin soldier and the little dancer will, of course, hang next to each other.
Gylne valnøtter:
Siste prosjekt for denne gang var å produsere opp flere gullforgylte valnøtter. Med samme oppskrift som forrige jul. Fremgangsmåten finner dere ved å følge lenken her.
Håper dere får en fin adventstid og en nydelig julefeiring.
Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.
What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.
Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget
I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?
Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?
Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.
If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.
«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.
“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.
Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer: Her!
«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.
“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.
Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.
It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.
Mobilfoto fra prosessen
På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.
On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.
Ser du hvem som er kopi og original?
Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.
The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.
Før ny elastikk kom på plass…
Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.
Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.
For at dere virkelig skal få et inntrykk av plagget har jeg satt sammen et antrekk med matchende tilbehør. Hva synes dere om prosjektet og antrekket?
To give you a true impression of the garment, I’ve put together a look. What do you guys think about the restoration and the outfit?
Funnene fra Fæbrikstad-festivalen kommer samlet et eget innlegg.
Nå har jeg endelig samlet og fotografert det jeg har funnet i løpet av sommerferien. Innkjøpene ble gjort både i Stockholm og Kristiansand. De fleste og beste funnene ble gjort i vintagebutikker i vårt naboland. Derfor begynner jeg der først. Fra Stockholm fikk en hel del skatter være med hjem. Mirakuløst klarte jeg å få med alt i kofferten. Med unntak av skoene i brunt lær kommer alt fra “Lisa Larsson Secondhand.”
Mobilbilder fra hotellrommet i Stockholm
Først ut er en unik silkekjole fra 30-tallet. Kjolen har lange ermer og fremdeles sitt originale belte. Ved første øyekast så var kjolen i god stand, men i ettertid har jeg sett at flere av sømmene er nokså morkne. Disse må forsterkes før kjolen kan brukes. Her ble det med andre ord litt mer jobb enn forventet.
Denne grønne sommerdrømmen gir assosiasjoner til lange, lyse kvelder og enger med markblomster. Grønne plagg er av en eller annen grunn en sjeldenhet når det kommer til vintage. Det er svært vanskelig å finne klær og tilbehør i denne valøren. Med en kjole som nærmer seg 90 år finnes det selvsagt noen hull og skavanker. Jeg arbeider for øyeblikket med en innlegg som går mer i dybden rundt dette plagget og hvordan jeg skal sette det i stand.
Merkelappen: “Carma”. Stoffet og kjolen laget ved en fabrikk i Gøteborg
Et av mine kanskje mest overraskende funn var denne svarte kåpen fra 20-tallet. Datidens mote hadde et mer løst snitt enn det jeg kanskje foretrekker, men ved rett styling kan man lage utrolig flotte antrekket. Den svarte dressjakken nedenfor er fra 1940-tallet. Vintage fra denne epoken er også vanskelig å finne. Her kan dere virkelig se forskjellen på silhuetten fra de to epokene.
Fra samme butikk som plaggene ovenfor fant jeg også en gammel hatt. Jeg tok den først på som en spøk, men som så mye annet ble hodeplagget forandret når den kom på. Den var faktisk ganske stilig og prisen var ikke verst heller. Ifølge butikkeieren kan hatten være fra forrige århundreskiftet. Hatten har en nydelig merkelapp som jeg skal undersøke mer siden.
Merkelapp inni: Modes Enid, Stockholm
To par sko ble det også: Hos “Lisa Larsson” ble det et par semskede vår/ høst sko med hæl. Disse søte skoene ble laget en gang på 40-tallet og trenger naturlig nok nye såler. Det andre paret i brunt skinn er laget i Italia. Disse er nok ikke så gamle, men fungerer utmerket til min stil. Det siste paret kjøpte jeg hos “Modern Retro.”
Også i Norge skulle jeg finne noen skatter i løpet av ferien. Under en langhelg i Kristiansand måtte jeg innom “Kollektivet.” Dette er en unik butikk med masse spennende saker og hyggelige ansatte. En «i kollektivet» Grandmas wardrobe, var en favoritt da jeg selv bodde i Kristiansand.
“Kollektivet” i Kristiansand, en klar favoritt
Under dette besøket fant jeg en svart dressjakke fra merket “Tomren” og et hjemmesydd skjørt i 100% ull. Jeg kjøpte også en ubrukt bh fra 50-tallet. Denne planlegger jeg å kopiere og bruke som mønster til å sy nye underklær.
Drakt fra “Tomren” med nydelige detaljer
BH-en hadde fremdeles den originale merkelappen
I tillegg til funnene over fikk jeg flere gaver fra mammaen til han jeg var sammen med før. Hun driver med salg av vintage og ville gjerne forære meg litt saker. Det varmer godt.
Her er noe av alt det fine jeg fikk
Hvilket plagg er din favoritt?
Which find is your favorite?
Translation: I’ve finally gathered and photographed my vintage finds from the summer holiday. The items were bought from different stores in Stockholm and Kristiansand, with the best finds from “Lisa Larsson secondhand” in Stockholm.
Highlights include a unique 1930s silk dress still with the original belt and a green cotton summer dress also from the 30s. This is a rare color when it comes to collecting vintage. A surprising find was a 1920s black coat, stylistically different from a 1940s black blazer also purchased. An old hat, potentially from the turn of the century, and several pairs of vintage shoes, including 1940s suede heels, were also added to my collection.
In Kristiansand, I visited “Kollektivet”, finding a black blazer from the Norwegian brand “Tomren”, a homemade wool skirt, and a 1950s bra. I’m planning to replicate this at a later date. Additionally, I received several vintage gifts from my ex’s mother, warming my heart.
Forrige helg var det duket for Fæbrikstad-festivalen i Vikingskipet på Hamar. Tusenvis av mennesker møtte opp for å sette et fokus på håndverk, søm, gjenbruk og vintage. Festivalen ble arrangert for andre året på rad. Vikingskipet som ble bygget i anledning OL på Lillehammer i 1994 ble fylt med 100 utstillere, samt debatter, foredrag og workshoper. Videre følger vår opplevelse av det hele:
Vi var litt sent ute med å bestille billetter, så det ble til at vi kjørte bilen opp. Tidlig lørdag morgen sto vi klare for å dra. Mamma pakket piknikkurv med frokost og kaffe på termos. Vi tenkte å finne oss en rasteplass og spise under åpen himmel. Etter å ha kjørt en times tid stoppet vi på en liten plass med flott utsikt over Mjøsa. Nærmere bestemt Langset rett etter brua ved Minnesund. Frokosten var veldig god og solen skinte, men vi merket begge at høsten nå står for tur.
Da vi gikk inn dørene rundt kl. 10:30 hadde jeg allerede lagt en slagplan. Den var basert på plassene jeg anså ville ha mest gamle greier. Første mål var Snobb vintage med fine Guro. Hun skulle selge bluser, skjørt, festkjoler, jakker og hatter fra egen samling. I det norske vintage miljøet er hun bedre kjent under tilnavnet Georgie Glamour. Vi deler begge en entusiasme for glamouren fra gamle Hollywood.
Opplevelsen ved førstnevnte bod var noe stressende. Det var førstemann til mølla og litt trangt mellom stativene. Likevel fant jeg utrolig mye fint og min stakkars mamma måtte hjelpe meg å holde det hele. Heldigvis fikk vi etter hvert assistanse av de søte damene som jobbet ved boden. Det jeg ønsket å kjøpe ble brettet og lagt ned i papirposer underveis. Søte Guro spurte hva jeg var ute etter og fant frem saker til meg. Det ble til slutt fire poser med godsaker. Både hatter, kjoler, drakter og en kåpe fikk være med hjem.
Neste stopp var hos kunnskapsrike Camilla fra Tidstypisk. Camilla har en butikk på Sinsen for dere som er interesserte. Der selger hun både møbler, porselen, pyntegjenstander, kunst, klær og tekstiler. Blant de bugnende stativene fant jeg en stripete 40-talls kjole og en transparent festkjole fra 1930. Det var en overlykkelig liten dame med røde skinner som la posene i bagasjerommet.
Antrekket for dagen slang jeg sammen kvelden før. Bevisst valgte jeg å fokusere på gammelt norsk design. Synes det virket passende for anledningen.
Hatt: “Bjarne Asker”, kjøpt for 20 kr på loppemarked av min mormor
Jakke: Sydd ved “Viko konfeksjonsfabrikk” i Sykkylven, kjøpt på UFF vintage
Brosje: Norsk emalje, designet av “Hans Myhre/ Prydz”
Kjole: “Lisa Larsson secondhand”, Stockholm
Strømpebukse: “What Katie did”, Emm K, Gamlebyen i Fredrikstad
Sko: Kjøpt nye for lange år siden
Solbriller: “Kaibosh”, norsk design
Vi tok et lite pitstop ved bilen og gikk inn i Vikingskipet igjen. Kl. 14.00 skulle Camilla fra Tidstypisk holde foredrag om vintage og merkelapper. Det måtte vi selvsagt få med oss. Vi passet på å få gode plasser langt frem.
Etter foredraget ville vi prøve å få oss noe mat. Det skulle være en del matboder på plassen og vi så oss litt rundt. På forhånd var jeg noe skuffet over manglende oversikt i forhold til allergener. Som en person med cøliaki, så jeg liker å titte på den slags informasjon på forhånd. Vi ble stående i over 45 minutter i matkø. Dette er veldig lenge når man kjenner på sulten. Til slutt ble det mat på oss og vi nøt den oppe fra tribunen. Her hadde vi god oversikt over hallen og kunne planlegge vårt neste stopp.
Etter måltidet tok vi en siste runde mellom bodene. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne begge to og begynte å tenke på hjemveien. Siste utstiller vi var innom ble Bunadstrikk. Disse damene strikker nydelige kofter som matcher ulike bunader. De selger også mønster til dem som kan strikke selv. Nydelige og vellagde jakker hang utstilt på rekke og rad. Definitivt noe jeg kan ønske meg til jul og bursdag.
Så vendte vi nesa sydover. Kvelden ble avsluttet med en god middag hjemme hos mine foreldre. Gleder meg til å vise dere alle skattene jeg skal innlemme i samlingen. Jeg har allerede begynt på vaske de fleste av plaggene, så følg med videre!
Var noen av dere på Fæbrikstad forrige helg? Fant dere i så fall noe fint?
English summary: Last weekend, the Fæbrikstad Festival took place at Vikingskipet in Hamar, focusing on crafts, sewing, reuse, and vintage. We arrived early and explored booths, finding treasures like vintage dresses and hats. I attended a lecture on vintage labels and had some challenges with food options due to celiac disease. Despite the wait, we enjoyed the meal and wrapped up the day visiting Bunadstrikk, where they knit jackets matching traditional Norwegian bunads. It was a great experience, and I’m so excited to share the vintage items I brought home!
Denne helgen var det duket for et spennende arrangement hvor både mamma og jeg var påmeldt som deltagere. Vi har vært med i et veteranbilløp kun for kvinnelige sjåfører. Med mamma bak rattet og jeg som kartleser kjørte vi pappas Alfa Romeo fra 1973. I vårt knallgule kjøretøy deltok vi med startnummer 48. Løpet er åpent for kvinnelige sjåfører av alle aldre, men tillater mannlige kartlesere og passasjerer. Deltagende biler må være minst 30 år gamle. I forhold til antrekk oppfordres det å matche bilens stil og tidsepoke. Det var med andre ord 70-tallet som gjaldt for vår del.
This weekend, there was an exciting event where both my mom and I were participaiting. We took part in a vintage car rally exclusively for female drivers. With my mom behind the wheel and me as the navigator, we drove my dad’s 1973 Alfa Romeo. In our bright yellow vehicle, we participated with start number 48. The rally is open to female drivers of all ages, but male navigators and passengers are allowed. Participating cars must be at least 30 years old. As for the attire, participants are encouraged to match the car’s style and era. For us, that meant embracing the 1970s.
Antrekk og pakking av koffert
Selve løpet begynte på Stortorget i Hamar og gikk videre til Selma spahotell i Sunne i Sverige. Helgen ble fylt med god mat, kjøring, stress, konkurranser, premieutdeling og festmiddag. Mitt planlagte antrekk for løpet var en 70-talls kjole arvet etter mammas kusine Gro. Kjolen har ikke vært mye i bruk, men helgens billøp utgjorde en perfekt anledning. Mammas kjole ble kjøpt på en shoppingtur til UFF vintage. Vi prøvde å finne et plagg som kunne matche hverandre, men også passe godt til bilen.
The rally itself started at Stortorget in Hamar and continued to Selma Spa Hotel in Sunne, Sweden. The weekend was filled with good food, driving, a bit of stress, competitions, an awards ceremony, and a gala dinner. My planned outfit for the rally was a 70s dress inherited from my mom’s cousin, Gro. The dress hasn’t been worn much, but this weekend’s rally was the perfect occasion. My mom’s dress was purchased during a shopping trip to UFF Vintage. We tried to find garments that would match each other and complement the car.
Løpet som holdes for 28. gang er arrangert til ære for en svensk-norsk eventyrer, rallysjåfør, illustratør og forfatter. Greta Molander ble født på et hotellrom i Ystad 23.august 1908. Hennes far eide flere hoteller (noe som forklarer hennes noe uvanlige fødested). Allerede som 15-åring lærte hun seg å kjøre bil. Etter tidlig å ha mistet begge foreldrene levde Greta godt på arven, men dette luksuslivet med sene kvelder på byen skulle plutselig ta en helomvending. Den utløsende årsaken var fyrstikkkongen Ivar Krugers død. En hendelse som veltet om på mange privatpersoners økonomi. Flere store banker fikk også problemer. En av de uheldige var Greta Molander. Alle hennes aksjer mistet sin verdi på et øyeblikk. Hun måtte selge det meste hun eide og ble tvunget til å leie et lite loftsværelse. Likevel klarte hun å beholde en bil.
The rally, held for the 28th time, is organized in honor of a Swedish-Norwegian adventurer, rally driver, illustrator, and author. Greta Molander was born August 23, 1908. At the age of 15, she already learned how to drive. After losing both parents, Greta lived well off her inheritance, but this luxurious life with late nights out took a sudden turn. The trigger was the death of the matchstick king, Ivar Kreuger. This event disrupted the finances of many. Several large banks also encountered difficulties. Greta Molander was one of the unfortunate ones. All her stocks lost their value in an instant. She had to sell most of her possessions and was forced to rent a small attic room. However, she managed to keep one car.
I en alder av 21 år deltok hun i sitt første billøp for kvinnelige sjåfører. Løpet ble arrangert av ukebladet Veckojournalen. Selv med en sisteplass var Molander for alvor bitt av basillen. Raskt etter toppet hun resultatlistene og med det fulgte berømmelse, en bedre økonomi og velfylte premiehyller. I 1934 var hun med i det velkjente løpet Rally Monte-Carlo. I 1938 giftet hun seg med nordmannen Kaare Barth og flyttet over grensen. Molander var en kreativ og modig kvinne langt forut for sin egen tid. Hun utviklet også sin egen strek og arbeidet med både tekst og egne illustrasjoner. Flere av hennes spennende bilturer og eventyr ble utgitt i bokform. Blant ekspedisjonene kan nevnes stuntbilkjøring i USA og en ekspedisjon gjennom ørkenen i Afrika, samt en oppdagelsestur i Kina. Greta Molander deltok gjennom livet i utallige billøp, men Rally Monte Carlo var nok favoritten.
At the age of 21, she participated in her first car race for female drivers. The race was organized by the weekly magazine Veckojournalen. Even though she finished last, Molander was truly invested in the sport. Soon after, she started winning, which brought her fame and better finances. In 1934, she took part in the famous Monte Carlo Rally. In 1938, she married Kaare Barth and moved across to Norway. Molander was a creative and brave woman, far ahead of her time. She also developed her own artistic style and worked with both text and illustrations. Many of her exciting car trips and adventures were published in books. Among her expeditions were stunt driving in the USA, a desert expedition in Africa, and an exploration tour in China. Throughout her life, Greta Molander participated in countless car races.
En natt i Hamar med middag på Il Teatro
På fredagen etter jobb vendte vi nesa nordover mot Hamar. Koffertene var fullpakket med matchende gule hodetørkler, kjørehansker med diamanter og lange kjoler til festmiddagen. Vi overnattet en natt på Scandic Hamar for å våkne uthvilt og klare for lørdagen. Etter en litt stressende frokost, hurtig styling og pakking kjørte vi ned til Stortorget.
On Friday after work, we headed north towards Hamar. Our suitcases were packed with matching yellow headscarves, driving gloves with diamonds, and long dresses for the gala dinner. We spent the night at Scandic Hamar to wake up well-rested and ready for Saturday. After a slightly stressful breakfast, quick styling, and packing, we drove down to Stortorget.
Her var det oppstilling av bilene og utdeling av informasjon, samt introduksjon av deltakerne. I en egen tøypose fikk vi plate med startnummer, kjørebeskrivelse, svarark til quiz, medlemsblad mm. Rundt kl.10 startet løpet i retning svenskegrensen.
There, the cars were lined up, and we received information and driving instructions. Around 10 a.m., the rally started, heading towards the Swedish border.
Det obligatoriske “ligge på panseret” bildetVårt reisefølge Miami Vice passet på at alle oppførte seg ordentlig
Veibeskrivelsen kom i form av instruksjoner og flere oppgaver måtte løses underveis. Som kartleser hadde jeg også en egen oppgave som besto av å telle busskur og holdeplasser langs rutens høyre side.
The drivning directions were given in the form of written instructions, and several tasks had to be completed along the way. As the navigator, I also had a specific task, which involved counting bus stops along the right side of the route.
Kjørehanskene med diamanter var på før start
Selv med hårtørkler så rusket vinden oss kraftig i håret. På radioen hadde vi en egenkomponert spilleliste med sanger fra 70-tallet. Rundt kl. 13 kjørte vi inne på parkeringen ved Skarslien Gjestgiveri. Det var tid for lunsj og vi ble servert en nydelig tallerken med masse godt.
Even with headscarves on, the wind still tousled our hair quite a bit. On the radio, we had a custom playlist with songs from the 70s. Around 1 p.m., we drove into the parking lot at Skarslien Guesthouse. It was time for lunch, and we were served a delicious plate of food.
Vi kunne ikke sitte for lenge siden vi skulle være over grensen mellom kl.15 og 15:30. Alle ble stoppet av «tullen» rett over grensen. Vi hadde fått tips av den ene tolleren om å passe på mengden med sminke vi hadde med over. På vei dit la vi en plan om å bestikke han med litt god lakris for å komme videre. Heldigvis kom både sminkepungen og lakrisboksen seg over med fyllet i behold.
We couldn’t stay too long because we needed to cross the border between 3:00 and 3:30 p.m. Everyone was stopped by “customs” just after the border. One of the “officers” had jokingly advised us to watch the amount of makeup we were bringing over. On the way there, we came up with a plan to bribe him with some good licorice to get through. Fortunately, both the makeup bag and the licorice box made it across with everything intact.
Etter en lang fartsetappe med tidtaking ankom vi Selma spahotell i Sunne. Vi hadde kommet frem uten å rote oss vekk, men vi var temmelig utslitte begge to. Etter innsjekking fikk vi litt tid i spaområdet og bassenget før vi måtte kle oss om til festmiddagen. Pappa i smoking og vi i lange kjoler. Vi var desidert mer pyntet enn gjennomsnittet, men det er jo normalt for min del. Jeg var ikledd gullkjolen min som ble skreddersydd i Gøteborg en gang på 40-tallet. En av de vakreste kjolene i min samling. I løpet av kvelden fikk vi tre velsmakende retter der middagen var spesielt god: Stek med trøffelsmør og saltbakte poteter.
After a long drive we arrived at Selma Spa Hotel in Sunne. We had made it without getting lost, but we were both quite exhausted. After checking in, we had some time to relax in the spa area by the pool before we had to change for the gala dinner. Dad in a tuxedo and us in floor length dresses. We were definitely more formal than the rest, but that’s the usual in my case. I wore my gold coloured dress, which was tailored in Gothenburg sometime in the 1940s. It’s one of the most beautiful dresses in my collection. During the evening, we were served three delicious courses, with the main dish being particularly good.
Festmiddagen med taler og en egenkomponert rap
Klokken 11 på søndagen var det tid for neste og siste etappe av løpet. I kolonne kjørte vi samlet tilbake mot grensa og premieutdelingen. Langs ruta hadde vi mange glade tilskuere som tittet og vinket. Over oss ble skyene stadig mørkere. Uroen for regnbyger er en evig frykt når man kjører bil uten tak.
At 11 o’clock on Sunday, it was time for the next and final stage of the rally. We drove together back towards the border and the awards ceremony. Along the route, we had many cheerful spectators who watched and waved. Above us, the clouds were growing darker and darker. The anxiety about rain showers is a constant fear when driving a car without a roof.
Søndagen var det på med nytt antrekk for vår del. Igjen gikk vi for autentisk 70-talls. Etter noen timer med kjøring var vi igjen i hjemlandet. Premieutdelingen ble holdt på en cafe rett over grensen. Da vi kom sto pokalene klare og blankpolerte. Blant dem sto en eldre pokal påført teksten «Vecko-Journalen». Denne har tilhørt Greta Molander selv. Tradisjonen tro blir navnet til vinneren av årets rallyet inngravert på begeret.
On Sunday, we changed into new outfits. Once again, we went for an authentic 70s look. After a few hours of driving, we were back in Norway. The awards ceremony was held at a café just across the border. When we arrived, the trophies were already polished and waiting. By them was an older trophy with the inscription “Vecko-Journalen.” This trophy once belonged to Greta Molander herself. As per tradition, the winner’s name from this year’s rally will be engraved on the cup.
Under premiesermonien gikk man igjennom alle de ulike deloppgavene. Vinneren av hver post fikk både diplom og premie. Mamma og jeg var helt sjokkerte da vi ble kåret til vinneren av bildequizen. Mamma måtte opp og hente en stor sølvpokal med tilhørende diplom.
During the awards ceremony, all the different categories were reviewed. The winner of each category received both a certificate and a prize. Mom and I were completely stunned when we were announced as the winners of the photo quiz. Mom had to go up and collect a large silver trophy along with a certificate.
Så var det tid for opplesning av pallplassene sammenlagt. Til vår store forundring ble mammas navn ropt opp igjen, da 2. plassen skulle deles ut. Vårt lille følge lo, vinte og smilte om hverandre. Mamma tok imot neste pris og neide pent. Den ene mannlige «tolleren» og arrangøren lurte seg til en liten klem.
Then it was time to announce the overall standings. To our great surprise, Mom’s name was called out again when the second place was awarded. Our small group laughed, cheered, and smiled at each other. Mom accepted the next prize and graciously curtsied. One of the male “customs officers” and organizer of the rally sneaked in a quick hug.
Bilde lånt fra Greta Molanders æresklubb sin Facebook-side
Med oss hjem fra løpet hadde vi altså to sølvpokaler og diplomer, skilt med vårt startnummer, en egen plankett i metall og masse annet. Jeg ønsker å takke arrangørene for all tid de bruker på å sette i stand løpet. Dette var en utrolig spennende, krevende og givende opplevelse. Vi får se om vi går for førsteplassen til neste år. Det frister jo litt!
So, coming home from the race, we had two silver trophies and diplomas, a sign with our start number, a metal plaque, and many good memories. I want to thank the organizers for all the time they put into this event. It was an incredibly exciting, challenging, and rewarding experience. We’ll see if we aim for first place next year. It’s definitely tempting!
Neste prosjekt på min eviglange liste var kjøkkenet. Her blir det foreløpig ingen store inngrep, men små justeringer som er nærmere min egen stil. Bestemors kjøkken ble montert tilbake i 2012. Frontene og rommet generelt viser svært få bruksmerker. Det er i tillegg nokså klassisk og nøytralt i stilen. På det nåværende tidspunktet ser jeg derfor ikke behovet for å gjøre noen større forandringer.
The next project on my never-ending list was the kitchen. There won’t be any big changes, just small adjustments to make the room more in line with my style. My grandmother’s kitchen was built back in 2012. The fronts and the room in general show very few signs of wear. Additionally, the style it’s quite classic and neutral. At this point, I don’t see the need to make any major alterations.
Moodboard som ble laget under flytteprosessen
Inspirasjonen til dette rommet har jeg hentet fra det viktorianske kjøkket. Tenk “down-stairs” i Downton Abbey. Her er det innslag av kobber, redskaper som henger på veggen og ingredienser på store glass. Det første innkjøpet som ble gjort til kjøkkenet var en “ny” taklampe. Denne ble kjøpt hos Antikk Karlsen i Skjeberg mars i fjor. Lampen lå støvete i en banankasse på gulvet sammen med masse annet rart. Mamma var litt skeptisk da jeg valgte den ut, men jeg så straks at den matchet min visjon. På Bauhaus kjøpte vi på samme tur flere “gipsrosetter” i isopor. En ble festet i taket på kjøkkenet og en i stuen.
The inspiration for this room comes from the Victorian kitchen. Think “downstairs” in Downton Abbey. There are touches of copper, utensils hanging on the wall, and ingredients stored in large glass containers. The first purchase made for the kitchen was a “new” ceiling lamp bought from Antikk Karlsen in Skjeberg March last year. The lamp was laying covered in dust in a box on the floor. My mom was a bit uncertain when I picked it out, but I immediately saw that it matched my vision.
Taklampe fra Antikk Karlsen. Første plassering av stålrørene.
De første månedene var det andre rom som lå i fokus. Den faste leseren har sikkert fått med seg forandringene i stue/ spisestua og på gjesterommet. (Se lenker nedenfor). På kjøkkenet kom likevel noen småting på plass underveis. Endringene omfattet blant annet taklampen og organisering av innholdet i kjøkkenskapene. Jeg gikk for en estetisk løsning ved å systematisere de mest brukte ingrediensene på ulike norgesglass/ glass.
For the first few months I focused on redecorating other rooms in the apartment. Some of you might have read my posts about the living/dining room and the guest room. However, some small things were done to the kitchen along the way. The changes included a new ceiling lamp and organizing the contents of the kitchen cabinets. I opted for an aesthetic solution by systematically storing the most commonly used ingredients in glass jars.
Kjøkkengruppen ovenfor har jeg arvet etter bestemor. Settet er nøytralt og passer godt til den nye stilen. Jeg byttet trekk på stolputene og flyttet gruppen litt nærmere vinduet. Et annet tidlig prosjekt var å henge opp stålrørene som jeg hadde fra min tid i Kristiansand. Plasseringen av stengene og de første veggdekorasjonene ble senere endret.
The kitchen table and chairs were inherited from my grandmother. The set is neutral and can work with the new style for now. I changed the seating pads on the chairsand moved the group closer to the window. Another early project was to put up some steel rails with hooks from IKEA. I had these from the time I was living in Kristiansand. The placement of the rails and the first wall decorations were later changed.
Stikkord for endringene: Detaljer i blått, kobber og ingredienser på glass, samt antikke og retro kjøkkenredskaper
Etter mormor arvet jeg et gammelt medisinskap som hun hadde stående i tredje etasje. Skapet var i likhet med bokskapet i stua, kraftig lutet ned. Likevel er det nok malingsrester igjen til å se at skapet en gang har vært hvitmalt. Jeg vurderer å tilbakeføre denne fargen ved en senere anledning. På det nåværende tidspunktet er skapet fylt av min samling av Cathrineholm kjeler og annet fint fra en svunnen tid.
After my other grandmother, I inherited an old medicine cabinet. This furniture, like the book cabinet in my living room, was heavily stripped down. However, there are enough paint remnants left to see that the cabinet was once painted white. I’m considering restoring the piece at a later date. For now I’ve displayed my collection of Cathrineholm as well as other older items.
Fremfor å ha stengene montert på langveggen flyttet jeg dem til veggen over kjøkkenbenken. Akkurat som tidligere brukte jeg krokene til å henge opp unike og gamle kjøkkenredskaper. I tillegg fikk kobber-koppene jeg har fått av lillebror denne hedersplassen.
I decided to move the rods to the wall above the kitchen counter. Just like before, I used the hooks to hang unique and antique kitchen utensils I have inherited.
Mobilbilde fra prosessen
I lengre tid har jeg vært på jakt etter vindusfolie i gammeldags stil. Tanken var å montere dette på vindusglasset i døren inn til kjøkkenet. Det skulle ta over et år før det lyktes meg å finne et passende design.
For the longest time, I’d been looking for window film with pattern in an antique style. It took over a year before I found a suitable design. I have worked with contact paper several times before, so it wasn’t too hard to put up.
Vindusfolie fra Clas Ohlson
Som med de andre oppussingsprosjektene har også prosessen med kjøkkenet vært lang. Man er nødt til å vedkjenne at ting tar tid og at man etterhvert lever seg inn. Likevel har jeg tusenvis av prosjekter pågang. Jeg har så lyst til å dele all fremgang og fine resultater med dere.
The redecoration of the apartment is proving to take a long time, but that’s probably the best way to do it. Therefore there will most likely be more kitchen improvement to come.
Hva synes dere om forandringene på kjøkkenet? Har dere egne prosjekter på gang?
What do you think about the changes? Do you have any projects yourself?
Nok en gang var det duket for vår tradisjonelle jentetur til Stockholm. For å få mest ut av fridagene valgte vi et tidlig fly fra Gardermoen. Vi var fremme i Stockholm allerede før kl. 11. I regnvær dro vi koffertene mot hotell Kung Carl ved Stureplan. Bagasjen ble satt inn i oppbevaringen og vi dro så rett videre ut i byen. Med t-banen kom vi oss opp til Odenplan der flere fine vintage- og antikkbutikker ligger på rekke og rad. Vi var innom favoritten Old touch, Lottas vintage og Bacchus Antik. Masse fint å se på, men jeg gjorde ingen store funn denne dagen. Lunsjen ble inntatt på sjarmerende Thelins konditori ved Odenplan. Tradisjonen tro måtte vi opp på Observatorielunden. En høyde og utsiktspunkt som gir en god oversikt over byen. Før vi dro tilbake til hotellet var vi innom butikkene Myrorna og Beyond Retro. Førstnevnte kan minne om vår egen Fretex.
My mother and I embarked on our annually (almost) trip to Stockholm. We arrived early on Thursday and immediately started exploring the vintage shops close to Odenplan, though we didn’t buy anything. After lunch and a visit to a park called Observatorielunden, we returned to the hotel, visiting the shops Myrorna and Beyond Retro on the way.
Mobilbilder fra Gardermoen
Lunsj og Observatorielunden
Fredag
Fredagen begynte med en deilig hotellfrokost hvor vi la planene for dagen. Siden vi har besøkt Stockholm en rekke ganger før, ble utfordringen å finne plasser som ligger litt utenfor de tradisjonelle turistdestinasjonene. Første post på programmet var Saluhallen ved Östermalmstorg. Dette er en enorm mathall fra 1880-årene med antikke salgsboder. Her kan man kjøpe alt fra ferske råvarer, sjømat og gourmetmat. I tillegg finnes det en del ulike kafeer og serveringssteder. Fra Östermalmstorg tok vi t-banen ned til Gamla Stan. Selv om noe av sjarmen er tapt grunnet mye turister og suvenirbutikker, måtte vi innom området. Her finnes det sjarmerende smale smug, vakre hus og små torg. Videre gikk vi over broen til Södermalm. Denne bydelen tilsvarer Oslos Grünerløkka.
Saluhallen
Mobilbildet fra Mamma
Vi var innom noen butikker på veien til vår hoveddestinasjon. En som utmerket seg var MässingMäster i Götgatan 27, en nydelig og unik lampebutikk med klassisk belysning. Butikken har et flott utvalg av lamper med et retro design, samt nyproduserte deler til eldre lamper og oppheng av disse. På de neste stoppene fikk mamma kjøpt seg både ny hatt og nye sandaler med tresåler.
Det virkelig målet for turen var to vintagebutikker midt på Södermalm. Den første heter Modern retro og ligger i Gotlandsgatan 76A. Som gjettet var det litt for moderne for min smak. Likevel var eieren var veldig hjelpsom og viste frem flere tidstypiske plagg fra 50-,60- og 70-tallet. Som en historieelsker er dette alltid gøy å se. Det ble derfor ikke de største funnene, men et par italienske skinnsko med snøring fikk bli med meg hjem.
MässingMäster og hatteshopping Foto av meg delt på instagramkontoen til Modern retro
Der jeg hadde mest tro på å finne noe var i butikken Lisa Larsson Second Hand. En av Stockholms eldste vintagebutikker. Her tilbys et utvalg av moderne designmerker, samt klær fra 30-70-tallet. Denne gangen var butikken stappfull. Med mine vonde armer var det litt utfordrende å bla seg gjennom stativene. Skal dere selv besøke butikken anbefaler jeg å beregne god tid. Som mistenkt var det merkbart mindre utvalg av de eldste klærne. Dette ble også senere bekreftet av butikkeieren selv. Jeg måtte virkelig grave og lete for å finne noe. Etter noen timer kom vi ut med følgende funn: To kjoler fra 1930, en kåpe fra 1920, en jakke og et par sko fra 1940, samt en hatt av ukjent alder. Med masse tunge poser og regn i luften dro vi tilbake til hotellet. Etter en lang dag valgte vi å spise på hotellets restaurant.
On Friday, we enjoyed breakfast at the hotel and visited the Östermalm Market Hall. We explored Gamla Stan and Södermalm, discovering a charming lamp store and buying some vintage clothing, including dresses and shoes from various decades.
Frokost på Kung Carl
Lørdag
På lørdagen var det duket for mer turist-liknende aktiviteter. Under min planlegging av turen kom jeg over en spennende plass som jeg ikke tidligere hadde hørt om. Dette var Filmstaden i Råsunda. Et gammelt filmanlegg i Solna kommune litt utenfor Stockholm sentrum. Området var en viktig og vesentlig del av svensk filmproduksjon i perioden 1920-1970. Flere viktige filmer ble spilt inn på anlegget som i alt produserte 400 langfilmer og tv-serier. Kjente personer med forbindelse til området var blant annet Ingmar Bergman og Greta Garbo. De fleste bygningene var utilgjengelig for publikum, men vi fulgte en god audioguide mellom de ulike plassene på området. Etter en stund dro vi nedover mot sentrum igjen.
“Kantinen” hvor både stjerner og filmarbeidere spiste. Her skal visst både Walt Disney og Mary Pickford vært innom
Fra Slussen tok vi ferge til øya Skeppsholmen. Vi skulle innom en annen for meg ukjent plass på listen: Leketøysmuseet. Her visste vi ikke helt hva vi gikk til, men ble gledelig overrasket. Museet med 40 000 gjenstander i samlingen ligger inne i fjellet. Med sine 2500 kvm går man gjennom mørke ganger som gir en magisk stemning. Her er historiske gjenstander av alle slag stilt ut i fantastiske og interaktive montere. Selv på en lørdag gikk vi nærmest alene i utstillingen. Plassen er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stockholm enten du er ung eller voksen.
Dukker og tinnsoldater
På vei inn til museet så vi noe gøy. Plutselig oppdaget vi det norske kongeskipet på andre siden av kanalen.
Etter alle severdighetene måtte det litt mat til. Mat og reise er noe som ofte gjør meg litt nervøs som en person med cøliaki. Likevel er svenskene mye flinkere til å tilrettelegge enn de andre nordiske landene. På forhånd hadde jeg funnet kafeen Matrosen smørrebrød som serverer danske smørbrød. Her kunne man få alt glutenfritt. For en lykke! Vi spiste smørbrød påsmurt dansk leverpostei, avokado med posjert egg og roastbiff.
Siste plan for dagen var en tur innom ABBA-museet. På grunn av jubileumsåret (50-år siden ABBA vant Eurovision med sangen Waterloo), var det en del nye utstillinger å se siden sist. Med masse inntrykk innabords lagde vi tapas på hotellrommet til kvelds og begynte på en ny serie på iPaden.
Saturday’s highlights included a visit to Filmstaden in Råsunda, a historic film studio complex, and the Toy Museum on Skeppsholmen, which featured an impressive collection of 40,000 items. We also saw the Norwegian royal yacht and enjoyed gluten-free Danish sandwiches at Matrosen Smørrebrød. Our day ended with a visit to the ABBA Museum.
Søndag
Søndag var vår siste dag i Sveriges hovedstad. Naturlig nok var det meste stengt. Etter noen intense dager valgte vi å ta det litt med ro. Vi vandret rundt langs fjorden, var nok en gang innom Gamla stan og endte opp på en koselig kaffe i en park med utsikt til slottet. Været viste seg fra sin bedre side og solen varmet. Vi fikk i oss litt lunsj før vi vandret tilbake til hotellet for å hente koffertene. Videre gikk turen mot sentralstasjonen og toget tilbake til Oslo. Jeg gleder meg til å vise dere all den fine vintagen som fikk være med hjem til Norge.
Due to it being Sunday we slowed down a bit with a stroll along the harbor. Once again we visited the old town and had our last lunch in a park with a view of the royal castle. We returned to Oslo with lots of new treasures and great memories.
Gamla StanUtsikten for den siste lunsjen vår i Stockholm
For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.
About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.
Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja
Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.
There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.
Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!
It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!
Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.
Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:
“Ta sin hatt og gå”
“Få så hatten passer”
“Nå var han ikke høy i hatten”
“Så med luen i hånda”
I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.
Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.
Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with.
Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.
In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.
Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.
I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few.
Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?
Do you have a favorite hat among those presented in the post?
