For noen måneder siden hadde mamma og jeg avtalt at vi skulle på jakt. Nærmere bestemt etter gamle lamper. Siden jeg flyttet inn i februar 2023 har jeg vært på leting etter belysning til alle rom. Dette viste seg å være en real utfordring. Etter å ha trålet de lokale bruktbutikkene i Oslo, samt fulgt med på Finn over lengre tid, var jeg nær ved å gi opp. Løsningen på problemet viste seg å ligge noen mil utenfor hovedstaden. Vår hoveddestinasjon var Antikk Karlsen i Skjeberg. Den faste leser husker kanskje at vi besøkte denne butikken tilbake i mars. Målet for turen var å finne to lamper til stua og en til entreen:  En hovedlampe til å henge over salongen og en måneskinnslampe som skulle plasseres i det ene hjørnet.

Entreen er uten vinduer og takpunkt til lampe. Det er derfor svært mørkt når man kommer hjem og inn i leilighetens første rom.

Se innlegget som beskriver forrige besøk her!

Antikk Karlsen i Skjeberg er drevet av en veldig hyggelig fyr. Lokalene som nok har vært en gammel matbutikk er fylt til randen av gamle skatter. Langs de smale korridorene er det nærmest umulig for to mennesker å passere hverandre. Når toget suser forbi rister og skrangler det i hyllene. Her lønner det seg med andre ord å gå flere runder, så man ikke går glipp av gode kupp. Etter litt vandring og diskusjon med mamma valgte vi tre lamper. Jeg var ekstra heldig å fikk litt avslag i prisen. Dette kommer godt med som førstegangskjøper. De flotte lampene presenteres litt lengre ned i innlegget.

Jeg passet perfekt inn i lokalet til “Gjenbruksbutikken”

Før vi vendte nesen hjem mot hovedstaden, tok vi en tur innom Rygge. Ved togstasjonen hadde jeg lest at det skulle ligge en annen bruktbutikk. Selv om vi har hytte i nærheten hadde vi merkelig nok aldri besøkt denne. “Gjenbruksbutikken” går over flere plan i et eldre bygg rett ved stasjonen. Den øvre etasjen var ekstra spesiell. Her er lokalet delt inn i flere små rom. Hvert rom har et eget tema og innhold. På motsatt side av butikken ligger Rygge meieri. Her selges både lokale og mer eksklusive varer. Hylleblomstsaft, svenske karameller og et gresskar ble med oss hjem.

Dagens fangst

Bak i bagasjerommet var lampene forsvarlig pakket i banankasser omgitt av silkepapir, avispapir og bobleplast. Den dyrebare lasten ble forsiktig transportert og båret opp i leiligheten. Så startet en nokså langtekkelig prosess. Hver lampe hadde litt utfordringer ved seg som måtte løses. Krystall lysekronen midt i bildet skulle henge over bordet til salongen fra 1800-tallet. Denne kler salongen betraktelig bedre enn den svarte arbeidslampen som har hengt der i månedsvis. Det elektriske i lysekronen var nokså utdatert og måtte byttes ut. Her er det en fordel å ha en lillebror som er utdannet elektriker. Egen erfaring som butikkselger hos Christiania Belysning kom også godt med. Lampen var i tillegg utrolig skitten og manglet noen krystaller. Det siste er nesten alltid tilfellet med slike eldre lysekroner. Antikk Karlsen var utrolig snill og lot meg få med en håndfull løse prismer som kunne passe.

Lysekronens utformning tilhører empirestilen. Den er utrolig unik med lange spisse krystaller, blomster og en siselert takkopp i glass

Måneskinnslampe har i lengre tid stått på min ønskeliste. Det er noe så stemningsfullt over det fargede glasset og detaljene i gull. Originalt var disse oriental-inspirerte lyktene beregnet for stearinlys. Lampene ble produsert før man fikk innlagt strøm og var svært populære i sin tid. Måneskinnslampene var i produksjon allerede fra midten av 1800-tallet i en rekke land. Disse lyktene kommer i flere farger og størrelser. Rosa fremstår som den vanligste fargen. Kuppelen kan være preget med blomster, fugler og andre dyr. Både som påmalte motiver og som mønster i selve glasset. Navnet “måneskinnslampe” kommer av at lampen gir svak belysning som kan minne om måneskinn.

Ganglampen til høyre på bildet kommer jeg nok tilbake til når dette rommet står for tur.

Før og etter vask på det øverste bildet

Når man rengjører krystall lysekroner er det vanlig å spraye med en blanding av såpe og vann. Dette lar man dryppe av med alle krystallene på. En slik fremgangsmåte ville nok ha forbedret lysekronen, men jeg innså etterhvert at det måtte noe mer til. Jeg endte derfor opp med å demontere hele lysekronen og vaske hver krystall for seg. Selv om dette var en lang prosess, var det verdt det.

Den nakne lyskronen med nye ledninger klar for montering

Et mål jeg har for leiligheten er å tilføre flere historiske detaljer i interiøret. Små ting som kun de historieinteresserte vil legge merke til. En av disse er brune, tvinnede stoffledninger. Dette ble innkjøpt fra den svenske nettbutikken Sekelskifte og kom raskt i posten. Med hjelp fra lillebror ble det elektriske ordnet og lampen montert i taket. Min jobb ble å henge opp alle prismene igjen.

Måneskinnslampen var kun utstyrt med holder til stearinlys. Det å omgjøre denne til elektrisk var ganske enkelt. På handleturen før monteringen kjøpte vi en sort stoffledning med pæreholder. Ledningen ble tilkoplet for så å bli senket ned i glasskuppelen.

Nedenfor ser dere resultatet av lampe-jakten. Hva synes dere? Belysning har utrolig mye å si for opplevelsen av et rom. Heldigvis ble det slik jeg hadde sett for meg. Alt passer godt med visjonen og tilfører ytterligere eleganse til stua.

Er dere opptatt av belysning og lamper? Hva synes dere om funnene?

Translation: A while back, my mom and I embarked on a special quest to find several lamps for my apartment. After searching through local thrift stores, as well as online, we decided to visit Antikk Karlsen in Skjeberg. Luckily I went home with three unique and beautiful old ceiling lamps. Cleaning and restoring them took some effort, especially when it came to the intricate crystal chandelier. The process also involved electrical work with a little help from my brother. Small historical touches like authentic fabric cord added character. The result became a perfect fit for my vision, adding both elegance and a historic feel to the living room.

Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.

Link til forrige innlegg, her!

For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.

Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.

Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør

Bilde 1, Bilde 2,  Bilde 3,  Bilde 4,  Bilde 5

Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.

Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.

 

Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.

Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.

Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.

Før/etter restaurering av salongen

Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.

Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.

Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.

Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.

Prosessen med boksskapet

Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.

Ting begynner å komme på plass i spisestua

Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.

Antikk Karlsen i Skjeberg

Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!

Resultatet

Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.

For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.

Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen

Før og etter: Møbler og lampene kom på plass

Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).

Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt.
Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.

Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process. 

This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period.  Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself. 

The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away. 

What do you think of the transformation?

Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.

A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.

Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.
Feiring av 30-årsdagen.
Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.

Noe av det vi fant på turen.

Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.

I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think. 

Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.

On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.

Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.

Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.

Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.

Jeg håper dere vil være med på denne prosessen <3

Hope you’ll join me in this journey <3

Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.

På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.

At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.

Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)

Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).

After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.

Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.

The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet. 

Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.

This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection. 

Hva synes dere om mitt funn?
What do you guys think?

Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før?
Have you bought something incredible at a flea market before?

I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.

In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.

FØR / BEFORE

Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.

The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.

Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?

After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?

Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.

I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.

Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.

With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.

FØR OG ETTER

Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.

This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.  

Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt?
Hva synes dere om før og etter bildene?

Would you dare to start such a project yourself?
What do you think about the changes I made?

På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.

For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.

I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.

Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.

Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.

 

Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?

Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?

Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.

Fikk du ikke med deg del 1 av prosjektet kan du les mer her!

“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”

Aftenposten, 1912

Fra 11.juli til september er kjolen å se utstilt i tjenesteboligen ved Amundens hus på Svartskog. I anledning av polfarerens bursdag blir det holdt afternoon tea mm. på Svartskog kolonial, 16.juli.

Min største utfordring med å gjenskape Sydpolskjolen var mangelen på informasjon. Det eneste jeg hadde å forholde meg til var beskrivelsen, samt den svært enkle skissen. Disse sa ingenting om de faktiske stoffene som skulle brukes eller hvordan de ulike lagene skulle henge sammen. Jeg forsøkte å være tro mot den originale skissen, men måtte likevel legge inn en del kreative løsninger.

The biggest challenge in recreating this dress was the lack of information. I only had the description and the simple drawing from the newspaper to base my design on. Although I tried to be true to the original illustration, I had to get quite creative. 

Til grunnkjolen brukte jeg et Simplicity-mønster fra min samling. Dette er riktignok fra 70-tallet, men fasongen var ganske tidsriktig også for 1912. Kjolen måtte ha et såkalt empire snitt, der sømmen på forstykket ligger over den naturlige midjen. Denne fasongen har vært svært populær i flere historiske epoker. Mange av de norske budnadene har eksempelvis et slikt snitt.

I started by using a Simplicity pattern I found in my collection. The base dress had to have an empire design, where the seam on the front piece lies over the natural waist.

Under mitt besøk på Polarmuseet i Tromsø for noen år siden, rullet en helt spesiell film over en av veggene. Klippene ble filmet i løpet av selve sydpolekspedisjonen. De bevegelige bildene viser blant annet herlige møter mellom mannskapet og et viktig element i mitt prosjekt: Nemlig pingvinen. På tegningen av kjolen ser fuglene små og lubne ut, mens de i filmen er mer standhaftige og slanke. Grunnet denne oppdagelsen gjorde jeg noen endringer i mitt pingvin-design.

During my visit to the Polar Museum in Tromsø a few years ago, I got to see a movie that was shot during the expedition to the South Pole. The penguins on the illustration looks quite different from the ones in the film. This observation made me alter my design ever so slightly.

Roald Amundsen sin sydpolsfilm: Her! (Pingvinene dukker opp rundt 3 min)

Pingvin-designet består av tre ulike fugler som går igjen i en bord rundt kjolen. Hver pingvin ble først klippet ut i papir. Jeg laget to varianter av hvert design: En til omrisset og en til detaljene inne i selve formen. Papirmalen for omrisset ble festet på filten ved hjelp av knappenåler og klippet ut. Mal nummer to ble festet på de første siluettene. Ved hjelp av små kniver og liten broderisaks fikk jeg skåret ut det endelige designet.

The design consists of three different penguins that are repeated around the bottom of the dress. Each penguin was first cut out in paper. I made two variations of each design: one for the outline and one for the details inside the shape itself.

Min tanke med denne kjolen var at hvert lag skulle være tynnere og lettere enn det forrige. Etter å ha studert bilder av kjoler fra rundt 1910, oppdaget jeg raskt hvordan designerne ofte lekte seg med ulike stoffer og teksturer. Til lag nummer to ønsket jeg å gå for et silkeaktig og blankt stoff. Dette ville gi en god kontrast til det tunge kjolestoffet under.

After studying images of different garments from around 1910, I quickly discovered how designers often played with different fabric and textures. For layer number two, I wanted to go for a silky and shiny fabric. This would provide a good contrast to the heavy fabric underneath.

“Jakken” var nok det mest kompliserte med prosjektet. Jeg arbeidet helt uten mønster, men hadde mye hjelp i å drapere stoffet over en byste. Da laget var sydd ferdig skulle det dekoreres. Her var det duket for både snøballer, paljetter og istapper. Sistnevnte lagde jeg ved å kombinere fire perler i ulik størrelse. Størst øverst og minst nederst. Perlene er forresten tsjekkiske glassperler som skinner vakkert når lyset treffer dem.

The “jacket” was probably the most complicated part of this project. I worked completely without a pattern, but got the right shape by draping the fabric. This layer was also quite enjoyable to work with. I got to make icicles out of glass beads and fake snowballs by using yarn.

I beskrivelsen fra Aftenposten trengte man ikke noen innviklet hårpynt. Man kunne velge mellom et sølvbånd eller en laurbærkrans i sølv. Min opprinnelige tanke var å bruke et tynt metall som for eksempel aluminum til dette formålet, men for å ikke gjøre det for komplisert kjøpte jeg kunstige blader i stedet. Disse ble klippet til slik at de ligner laubærblader. Denne prosessen er å se i filmen over.

In the description from Aftenposten, you could choose between a ribbon or a silver laurel wreath to complete the look. My original idea was to use a thin metal such as aluminum for this purpose, but I opted to buy artificial silvery leaves instead.

 

 

Hva synes dere om den endelige kjolen?

Er det noen som skal være med på feiringen av Amundsen?

#sydpolen #sydpolskjolen #kjole #selskapskjole #seier #roaldamundsen #uranienborg #amundsen #1911 #1912 #norge #ekspedisjon #søm #prosjekt #diy #skisse #design #sying #sykjole #pingviner #snøballer #istapper #sølv #perler #glitter #is #snø #stoff #filt #aftenposten #newspaper #southpole #expedition #sewing #memade #silver

Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.

Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.

Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.

Andre innlegg med hatten fra Jacob Høst:

En kjole fra Steen og Strøm

Jenta med den grønne hatten

Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!

Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?

Translation:
Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?

For et par uker siden fikk jeg være med på noe utrolig spennende. I strålende solskinn kjørte vi oppover mot Kjeller flyplass i Lillestrøm. Dette er Norges eldste flyplass og skal også være en av de eldste i verden (fremdeles i drift). Vi skulle få være med opp i et gammelt veteranfly og ta en runde inn over Oslo. Jeg var naturlig nok veldig opptatt av hvilket antrekk jeg skulle ha på. Likevel kom det mye i veien og planleggingsprosessen ble nokså kort. Det siste jeg iførte meg på veien ut var den mørkegrønne alpeluen min. Mamma og jeg spøkte med at dette fikk meg til å se ut som en fransk motstandsarbeider for andre verdenskrig. Lite visste jeg da at flyet vi skulle opp med faktisk var fra Frankrike.

A couple of weeks back I got to take part in something incredibly exciting. In glorious sunshine we drove up to Kjeller airport in Lillestrøm. This is the oldest airport in Norway. We were going to fly with an old plane over Oslo. I did not have much time to plan my outfit this time. The last item I grabbed on my way out was my dark green beret. My mom and I had quite the laugh, since the hat made me resemble a French resistance worker from WW2. I had no idea that the plane actually was made in France.

Mens vi gikk over den asfalterte plassen fikk vi øye på henne. Militærflyet med tilnavnet “Yvette” er malt i ulike grønntoner og har 6 burgunderrøde seter. Flyet av typen MH.1521 Broussard ble designet av Max Holste, på oppdrag av det franske militæret. Flyet var første gang på vingene 17.november 1952. Det ble produsert i underkant av 400 eksemplarer av dette flyet. 150 av disse var aktive under Algeriekrigen.

Our plane for the day is nicknamed “Yvette”. She is painted in different shades of green and has 6 burgundy colored seats. The MH.1521 Broussard aircraft was designed by Max Holste, on behalf of the French military. The aircraft had its first takeoff on November 17, 1952. Out of close to 400 produced airplanes, 150 were active during the Algerian War.

Tanken på å fly høyt over bakken i et veteranfly var noe skremmende, likevel har jeg aldri følt meg tryggere. Vår flyger var svært rolig og vi følte oss utrolig godt ivaretatt. Jeg fikk også gjentatte komplementer for tidsriktig antrekk. Latteren trillet lett når vi spøkte med at jeg kunne holde “stil-kurs” for gutta der oppe. I anledning av flyturen hadde jeg funnet frem min beste zoomlinse. Målet var å fange mange fine motiver underveis. Etter eget ønsket skulle vi fly inn over Oslo og videre ut mot Nordstrand.

The thought of flying in an older airplane was somewhat frightening, yet I have never felt more safe. Our pilot was extremely calm and we felt incredibly well taken care of. I also received several compliments for my outfit. At our own request, we were to fly over Oslo and then towards Nordstrand.

Når vi seilte innover byen fikk vi straks øye på flere kjente signalbygg.

While coming in low over the city center, we immediately spotted some recognizable buildings.

Etter en sving over Holmenkollen (full av hoppere og publikum) vendte vi nesen tilbake mot Kjeller. Landingen var like uproblematisk som da vi tok av.

After flying over Holmenkollen we headed back towards Kjeller. The landing was as unproblematic as the take off. 

Etter flyturen fikk vi være med inn i en større hangar. Denne fungerer både som utstillingslokale og reparasjonshall. Også her var jeg aktiv med mitt kamera.

After the flight we were invited into a large hangar. This particular area is used as a showroom and a repair hall.

Kjeller er en unik og historisk flyplass drevet av engasjerte ildsjeler. Ulike miljøer og klubber arbeider sammen om å ta vare på og videreføre arven. Et av målene er å videreutviklet stedet til et mer levende område med tilgang for publikum. For å kunne igangsette ulike planer og prosjekter trenger de all den hjelpen de kan få. Det var utrolig spennende å se en litt av dette historiske området.

Kjeller is a unique and historic airport run by enthusiasts. A diversity of clubs are working together in order to preserve it and pass on its legacy. A future goal is to further develop the airfield into a more active and inviting area. In order to initiate various plans and projects, they need all the help they can get.

Sommeren 2021 har vært en ganske så god periode. I alle fall når det kommer til heldige vintage-funn. Jeg har kommet over ting jeg har sett etter lenge, samt ting jeg ikke visste at jeg trengte. Når det kommer til det å gjøre gode bruktfunn, er det svært vanskelig å planlegge. Det gjelder å være flink til å spare slik at man har dekning hvis muligheten skulle melde seg.

The summer of 2021 has been a pretty good period. At least when it comes to lucky vintage finds. I have come across things I have been looking for, as well as things I did not know I needed. 

1.Sort drakt med dekorerte lommer: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Denne holdt både mamma og jeg å gå rett forbi. Hadde det ikke vært for at jeg oppdaget en glitrende lomme mellom de andre klærne på stativet. Både jakken og skjørtet er laget av et nydelig sort stoff. Det vakreste er likevel lommene som er dekorert med skinnende tråd og sorte blanke perler.  Jeg gleder meg til å sette sammen et antrekk med drakten som midtpunkt.

The black suit: At one of my favorite shops in Fredrikstad, I found this beautiful black suit. It is made of the most luxurious fabric. The pockets on the jacket are decorated with shiny thread and glittering black beads. After mending the jacket and letting out the skirt it is now ready to wear. I look forward to putting together an outfit with the suit as the main focus. 

2. Perle-vesken

Denne vesken var en gave fra en av våre snille naboer på hytta. Den skal ha tilhørt en av hennes slektninger. Inne i vesken står det at den ble laget i Tsjekkoslovakia, et land som ikke lenger eksisterer. Jeg mistenker at vesken er dekorert med tsjekkiske glassperler. Istappene på min Sydpolkjole er også laget av glassperler fra Tsjekkia. Det er så fantastisk at jeg nå skal få passe på denne lille vakre vesken.

This wonderful little bag was gifted to me by one of our neighbours at our cabin. It says on the inside that it was made in Czechoslovakia. It feels like such an honor to take care of it.

3. Fedora hatten: NobleVintageClothier

Denne ikoniske 40-talls modellen bestilte jeg gjennom en butikk på nettsiden Etsy. De gangene jeg har handlet vintage på nettet kan jeg telle på en hånd. Hovedgrunnen er at meg og størrelser kan være litt vanskelig. Derfor er det bedre for meg å handle i fysiske butikker som tilbyr prøverom. Hatter og vesker er det heldigvis enklere med. Tv-serien Atlantic crossing bidro til å forsterke min fascinasjon for de europeiske kongehusene. Derfor har jeg siden premieren vært på jakt etter en “kronprinsesse Märtha hatt”. En slik som hun bærer på utallige svart-hvitt fotografier, samt i seriens promobilder. Ett helt år skulle gå før jeg lykkedes. Hatten er forresten laget på Fifth Avenue, i New York av Brewster.

I ordered this iconic 40’s hat through a store on Etsy. I rarely buy vintage online, so this was definitely an exception. After watching a Norwegian show about our royal family during the war years, I have been looking for a particular hat. Crown princess Märtha owned several different fedora type hats. It has sort of become her trademark. A whole year went by before I found a similar looking hat. The one I ended up with was made on Fifth Avenue in New York by Brewster.

4. Hatteboksene: Tise

Etter tips fra en god venninne kom jeg over disse fantastiske hatteboksene. Min venninnen var en knupp og ordnet med både betaling og overtagelse. Jeg var selv bortreist akkurat den helgen. Nå som jeg har funnet så mange hatter, vil disse sannelig komme godt med. Selgeren av boksene skal skal ha sagt at hun håpet de ville gå til noen som virkelige ville sette pris på dem. Sånn sett har de endt opp på rett sted.

A good friend of mine helped me get these hat boxes. Since I have found so many new hats, the timing could not have been better. The seller hoped that the boxes would go to someone who would appreciate them. They certainly have!

5. + 6. To hatter: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Jeg gjorde flere gode funn i Fredrikstad. To nydelige hatter fikk også være med meg hjem til hovedstaden. Den første jeg fant var en tilsynelatende vanlig stråhatt. Denne hang i samme rom som den sorte drakten beskrevet ovenfor. Stråhatten er i svært god stand og har en dobbel brem. Jeg hoppet nesten av overraskelse da jeg oppdaget merkelappen inni. Jakob Høst sto med med sirlige bokstaver. Den trofaste leser husker kanskje et tidligere innlegg, der jeg beskrev ønsket om å eie en grønn hatt: Om det å være piken i den grønne hatten. Stråhatten og den lille grønne har nemlig samme produsent. Fikk du ikke med deg innlegget om sistnevnte hatt, finner du linken her! 

In addition to the suit I also found two hats at the same store. The first one was a seemingly ordinary straw hat. It has the same manufacturer as my green hat (Jacob Høst). The second one has no label, but I suspect it is slightly older than the first.

Det var sommerens fine funn. Har jeg ikke vært utrolig heldig? I skrivende stund blir det vasket, strøket og pusset på de nye medlemmene av samlingen. Jeg kan neste ikke vente med å ta alt i bruk.

That concludes my findings.  I can not wait to wear everything!

Har dere kjøpt dere noe fint i sommer?
Have you bought anything new this summer, vintage or otherwise?